Kultursponsing:
Internasjonalt har omfanget av sponsing vokst kraftig gjennom de siste årene. Det totale sponsormarkedet er mer enn seksdoblet i løpet av perioden fra 1990 til 2006, og beløper seg til 33,7 milliarder dollar totalt (for 2006).
Idretten er den desidert største sponsorkategorien, mens interessen for å sponse kultur er økende. Kultursponsing er et relativt nytt fenomen i Norge som dukket opp på 1980-tallet for å slå sterkere gjennom i 1990-årene. Stadig flere norske bedrifter har erfaring fra kultursponsing.
Halvparten har sponset kultur
Næringslivet i Norge bruker nå mer enn en halv milliard kroner årlig på å sponse ulike kulturformål. Mer enn halvparten av norske bedrifter har sponset kulturlivet, mens så mange som sju av ti profesjonelle kulturaktører har mottatt sponsorpenger fra private virksomheter.
I 2006 ble det brukt 519 mill. kroner på kultursponsing i Norge. Da er eventsponsing ikke talt med (et område med betydelige kulturinnslag). Kultursponsing (eksklusiv eventsponsing) utgjorde da 17 prosent av den mer enn 3 milliarden kroner store sponsorkaken. Til sammenligning får idretten 61 prosent av sponsorkaken.
Kulturen tar imidlertid en økende andel av de totale sponsormidlene.
Det fremgår av en ny og bredt anlagt bok om kultursponsing, skrevet av BI-forsker Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass. Gran er faglig leder for Handelshøyskolen BIs bachelorstudium i Kultur og Ledelse.
Forfatterne presenterer i boken ”Kultursponsing” resultater av flere omfattende studier av kultursponsing gjennomført i perioden 2004-2007, og omfatter hele 2000 bedrifter i næringslivet og et utvalg kultursinstitusjoner.
Sponsorene krever mer
Kultursponsorene stiller stadig større krav til å få noe igjen for sine sponsorengasjementer. Samtidig har kulturlivet blitt mindre skeptiske i forhold til å inngå ulike typer sponsoravtaler med næringslivet.
Norske bedrifter er blitt mer opptatt av at kultursponsing skal bidra til økt markedsføring av bedriften, styrke bedriftens samfunnsansvar og knytte sterkere bånd til samarbeidspartnere og kunder.
Færre bedrifter sponsor kulturen av ren og skjær veldedighet, selv om vel fire av ti bedrifter (43 %) fortsatt oppgir veldedighet som et av motivene for sin kultursponsing.
Høyest blant næringslivets motiver for å sponse kultur finner vi et ønske om å bidra til å styrke kulturlivet og nærmiljøet/regionen der bedrifter er lokalisert.
Det er også interessant å merke seg at en av fem bedrifter (19 prosent) gir uttrykk for at de gjennom kultursponsing ønsker å få tilgang til kulturlivets kompetanse og kreativitet.
En ny sponsorgenerasjon
Førsteamanuensis Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI hevder at vi i Norge går fra første generasjons kultursponsing til annen generasjons kultursponsing.
Ifølge Gran er vi i ferd med å gå fra en serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Mens det i første rekke var industribedriftene som sponset kulturlivet, er det nå særlig bank, finans og medier som sponser kulturlivet.
Annen generasjons sponsorbedrifter kjennetegnes av markedsføringsrelaterte motiver, mens førstegenerasjons kultursponsorer i større grad drev veldedighet.
Bedrifter ser kultursponsing som en måte å drive relasjonsmarkedsføring, merkevarebygging, samfunnsansvar, utvikling av intern bedriftskultur og fremme innovasjon.
Næringslivets nye sponsorer er mer opptatt av å integrere kulturen i egen virksomhet. Førstegenerasjons kultursponsorer fikk gjerne fribilletter til arrangementer, logoeksponering i program eller ingen ting som gjenytelse.
Nå er reportoaret for kunstlivets ytelser betydelig utvidet til å omfatte utlån av kunstnere og lokaler, kompetanse, kurs, workshop, events og diskret eksponering av logoer.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
Referanse:
Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass (2007): Kultursponsing, Gyldendal Akademisk.
