Medier i omstilling:
"Utfordringene knyttet til kompetanseutvikling har aldri vært større," skriver direktør Arvid Sten Kaasa i programmet for BI Kompetanseforums årskonferanse i januar 2009. Han peker på ledelse av kunnskapsbedrifter som en særlig utfordring.
Det aktuelle bakgrunnsteppet er selvsagt den usikre verdensøkonomien. Det verste man kan gjøre nå, er å la være å gjøre noe. Situasjonen kaller på positivt og fleksibelt lederskap.
Ledelse av kunnskap
Mediehusene er i dag avanserte kunnskapsbedrifter. Men har norske medieledere tatt konsekvensene av det? Motiverer de sine medarbeidere til gode prestasjoner? Eller lar de bare krisestemningen få spre seg?
Det er for tiden en tendens til å tolke all omstilling i lys av finanskrisen. Men omstillingen i mediehusene startet lenge før og hadde andre årsaker. Finanskrisen kan forsterke, men ikke forklare nedbemanning og andre innstrammingstiltak.
Teknologiske og strukturelle forhold har størst forklaringskraft. Internettet har tvunget fram helt nye organisasjons- og arbeidsformer i mediebransjen. Tidligere atskilte medier smelter sammen til konvergente organisasjoner i rasende fart.
Medieøkonomi i krisetider
Denne utviklingen krever helt ny kompetanse, men kunnskapsoppbyggingen skjer ikke på langt nær i samme tempo som omstillingen. Det kan bli fatalt for mange mediehus.
I bakgrunnen lurer selvsagt medieøkonomien, som blir særlig tydelig i krisetider. Det spesielle med de fleste mediehus er at de opererer i to markeder samtidig.
Det ene markedet består av publikum som etterspør medienes tjenester, det andre er et annonsemarked, som sikrer medienes drift.
Poenget er at det ene markedet forutsetter det andre: Dersom publikum svikter, svikter annonsørene. Det er dette vi får demonstrert så tydelig nå om dagen på papiravisenes fallende marked for rubrikk-, stillings- og eiendomsannonser; markedet flytter etter publikum over på nettet.
Må satse på kompetanse
Denne doble markedslogikken demonstrerer at mediehusene ikke har noe valg; de må satse på å utvikle kompetanse og innhold. Det betyr igjen å investere i sine medarbeidere.
Det er journalistene og redaksjonene som skaper det produktet som begge markedene etterspør. Er ikke det redaksjonelle produktet på høyden, svikter begge. Det kan bli mange mediers endelikt, og først vil det ramme papiravisene.
Ett er sikkert: Nedbemanning og omstilling vil kreve enda mer av dem som blir igjen. Men utsiktene er slett ikke svarte, så lenge medarbeiderne føler at arbeidet gir mening.
En arbeidsmiljøundersøkelse Norsk Journalistlag gjennomførte i 2007, viste at de journalistene som jobber flermedialt og med kontinuerlig deadline, liker det. Men de etterlyser mer faglig diskusjon, bedre rutiner for tilbakemelding og mer tid til samarbeid med kolleger.
Flermediale redaksjoner
Her ligger sentrale utfordringer for dagens redaksjonsledere, som jeg tar opp i boken "Losing i mediehuset. Filosofi, metoder og modeller til bruk i flermediale redaksjoner".
I boken foreslås en langt mer bevisst satsing på losing (coaching) og evaluering knyttet opp mot kanalsamarbeid og plassering av redaksjonelt stoff (versjonering).
Det vil kreve en annen og mer lyttende lederstil enn den nokså hierarkiske rollen vi tradisjonelt kjenner fra norske mediebedrifter. Det vil kreve en annen ledelsesfilosofi, der medarbeiderne representerer løsningen og ikke problemet.
Den nye lederrollen
Den nye lederrollen har mange likhetstrekk med det å være coach. Noen av de nye utfordringene er å være partner, motivator og kilde til inspirasjon. "En coachende stil er en væremåte, et skifte av perspektiv," sier ledelsesforskeren Ragnhild Kvålshaugen på BI.
Disse nye tankene er slett ikke så nye lenger i næringslivet forøvrig. Ledelsesguruen Gary Hamel hevder i The Future of Management" fra 2007 at ledelsesperspektivet er i ferd med å snus på hodet: strategier vil formes nedenfra, ideer og kreativitet utfolde seg på tvers og "makt vil være en funksjon av kompetanse snarere enn av stilling".
En positiv tenkemåte forutsetter redaksjonsledere som tror på sine medarbeidere og er villige til å satse på dem. En slik tilnærming er til og med lønnsom, hevder de to amerikanske forskerne Fred Luthans og Carolyn M. Youssef i artikkelen "Investing in people for competitive advantage".
Det kan kanskje få norske medieledere med blikket fiksert på bunnlinjen til å våkne?
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 27. november 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
