Fokus på klima:
En vårdag i 1971 holdt Jørgen Randers sitt første foredrag om klimautfordringene. Den gang var det ikke som mange delte hans bekymringer for kloden vår. Nå, 37 år senere, er Randers fortsatt bekymret, men også optimist.
- Klimasituasjonen er mye verre enn du tror. Samtidig er løsningene mye billigere enn du tror, sier Randers, som er professor ved Handelshøyskolen BI.
Den globale løsingen
- Løsningen på klimautfordringen er i prinsippet enkel. Det er fullt mulig å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050 med dagens teknologi. Det er trolig nok til at temperaturen med mindre enn 2 grader celsius, hevder BI-forskeren.
Løsningen er ikke bare enkel, men også ”rasende billig”, hevder Randers, som anslår prislappen til rundt 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp).
Den virkelig store utfordringen er å fatte de nødvendige politiske beslutninger. Også her er Randers i dag optimist. – Den politiske utviklingen går raskere enn du tror, melder han.
Fire satsingsområder
Randers presenterer følgende løsning på den globale klimautfordringen.
- Økt energieffektivitet. Vi må ta i bruk mer energieffektive biler, bygninger og industrianlegg. Bedre offentlig kommunikasjon og mer effektive transportopplegg. Dette vil kunne bidra med 30 prosent av den globale løsningen.
- Fossilt brennstoff erstattes med fornybar energi. Vi må ta i bruk mer energi fra vind, sol og biomasse. Vi må bruke mer biodrivstoff og varmepumper. Dette vil kunne bidra med 30 prosent av den globale løsningen.
- Nødvendig fossil energi må gjøres ”CO2-fri”. Vi må satse på fangst, lagring og bedre håndtering av CO2. Dette vil kunne bidra med 20 prosent av den globale løsningen.
- Redusere utslippene fra ikke-energi-kilder. Vi må redusere utslippene fra skogbruk og samle inn metan fra deponier og jordbruk. Dette vil kunne bidra med 20 prosent av den globale løsningen.
- Problemet er stort, men lett løsbart om vi bestemmer oss for å gjøre noe med det, hevder Randers.
Hvorfor skjer det så lite?
Hva i all verden er grunnen til at det skjer så lite, når det er så mye som kan gjøres? Og når løsningen er så enkel? Kyoto-avtalen er et viktig første skritt, men langt fra tilstrekkelig til å få ned utslippene med 50 prosent frem mot 2050.
Jørgen Randers har også identifisert de viktigste barrierene for endring i klimavennlig retning.
- Fordelene i form av et bedre klima kommer først om en generasjon eller to, forteller Randers, og dermed har vi for vår egen del ikke den største motivasjonen til å gjøre noe i dag.
Ifølge Randers er heller ikke folket overbevist om at klimaproblemet er en realitet. Når folket ikke er overbevist, så nøler politikerne. Hvorfor skal vi gjøre noe når ingen andre gjør noe?
Det er også fortsatt slik at det er mest lønnsomt å sitte stille og ikke foreta seg noe. I hvert fall på kort sikt.
Det er alltid noen som kommer dårlig ut når nye klimatiltak skal introduseres. – Og de holder ikke munn, påpeker Randers.
Det er fortsatt slik at den økonomiske gevinsten ved å sette i gang med energieffektivisering og andre gode miljøtiltak er liten. – Rike fok (som oss nordmenn) plukker ikke opp hundrelapper, repliserer Randers, som til høsten starter opp et eget forskningssenter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
- Utfordringen vil være å finne frem til prosjekter som faktisk kan bidra til å løse våre klimautfordringer, sier Randers, som lover konkrete resultater i løpet av fem år.
Referanse:
Artikkelen baserer seg på Jørgen Randers’ foredrag ”Klimautfordringen – Hvorfor skjer det så lite når så mye kan gjøres?”, som ble holdt 11. juni 2008 i regi av Senter for bedriftens samfunnsansvar ved BI.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
