Slik blir Norge konkurransedyktig

Norske bedrifter må innovere for å hevde seg globalt. Denne endringskraften bygger nytt kunnskapsbasert næringsliv, skriver BI-professor Torger Reve.

Fokus på konkurranseevne:

I studier av økonomisk konkurranseevne er det ofte litt uklart hva vi ønsker å oppnå, eller hva som er den avhengige variabelen, for å bruke forskerspråk. 

Verdiskaping blir ofte fremhevet som det viktigste, dvs. hva som er igjen til fordeling til de ulike partene som har deltatt i produksjonen når leverandørene av innsatsvarer har fått sitt.  Verdiskaping deles mellom arbeidstakerne i form av lønn, banken i form av renter på fremmedkapital, stat og kommune i form av skatter og avgifter, og eierne i form av overskudd eller utbytte.

Verdiskapingen er den såkalte ”kaka” som skal oppstykkes og deles. Eiernes privilegium er å få det som er igjen, enten det er mye eller lite eller ingenting. De tar dermed mye av risikoen og får til gjengjeld styringsretten over bedriftene.

Politikerne har tradisjonelt vært mer opptatt av arbeidsplasser og fordelingen av arbeidsplasser regionalt.  De har brukt til dels omfattende overføringsordninger for å påvirke dette. 

Betydningen av å skape flere arbeidsplasser står ikke like sterkt i tider med stor mangel på arbeidskraft, slik som det vi opplever nå i de fleste sektorer av næringslivet. I dag vil vi gjerne se robuste arbeidsplasser som tåler et høyt kostnads- og lønnsnivå. 

Mange ganger snakker vi om viktigheten av kunnskapsarbeidsplasser, som om verdiskapingen har ulik verdi avhengig av hvilken type arbeid som settes inn.  Selv aksjemeklere og proffspillere i fotball bidrar til verdiskapingen selv om det strider litt mot populæroppfatningen hos folk flest.

Økt konkurranseevne og verdiskaping

I moderne studier av konkurranseevne og verdiskaping er det to hovedvariabler som fokuseres, og det er produktivitet og innovasjon. 

Produktivitet sier noe om hvor stor avkastning de ulike produksjonsfaktorene gir i den produksjonen de settes inn. Ressurser som anvendes i lavproduktive næringer gir et samfunnsmessig tap, og økonomer er opptatt av at ressurser er mobile og lar seg omstille til næringer med høyere produktivitet. 

Det er samfunn med høy produktivitet som kan glede seg over høy verdiskaping og et høyt velferdsnivå.  Norge har kommer relativt godt ut av internasjonale produktivitetssammenligninger de sisteårene, men det skyldes nok i stor grad økte oljepriser og økte priser på andre eksportvarer. 

Produktivitet og innovasjon

Samtidig har både industri og tjenesteytende næringer forstått at de må bruke teknologi og kapital for bedriftens konkurranseevne når arbeidskraften og de andre innsatsfaktorene har høye kostnader. 

Robotiseringen i industrien er et godt eksempel.  Det samme gjelder nye logistikk- og IKT-systemer i varehandel.  Organisasjon og ledelse er også viktig for å få ut høy produktivitet i bedriftene.  En kan også legge til betydningen av et godt arbeidsmiljø og en god bedriftskultur.

Næringspolitikken har sjelden et klart produktivitetsmål, selv om dette er det grunnleggende forhold i enhver økonomi.  Derimot formuleres gjerne næringspolitikken i innovasjonstermer. 

Dette er riktig og viktig så lenge innovasjon skaper fornyelse i næringslivet (produktinnovasjon) eller nye og mer kostnadseffektive produksjonsprosesser (prosessinnovasjon). 

Dårlig score på innovasjon

Norge scorer normalt ganske dårlig på internasjonale innovasjonsundersøkelser.  Noe av grunnen er at vi har et næringsliv som i liten grad produserer nye og innovative produkter og tjenester. 

Norsk næringsliv er likevel blant det mest teknologisk avanserte i verden, men dette skyldes produksjonsprosessene som er i stadig forbedring.  Ta utviklingen innen boreteknologi på sokkelen, og en får et fremragende eksempel på hva ny teknologi kan skape av nye verdier.  Bak denne teknologiutviklingen ligger årevis med systematisk forskning og utvikling som oljeselskapene og leverandørene har drevet.

Innovasjon og entreprenørskap nevnes gjerne i samme slengen. 

  • Innovasjon er det å utvikle nye produkter og prosesser, enten ved hjelp av ny teknologi eller ved hjelp av mer avanserte forretningsmodeller. 
  • Entreprenørskap er å ta innovasjon i bruk slik at det blir økt lønnsomhet som resultat.

Det er ikke alltid de samme endringskreftene som driver frem innovasjon som skaper entreprenørskap.  Økonomiske incentiver og entreprenørskapskultur spiller en avgjørende rolle. 

Venturekapitalens rolle

Her kommer betydningen av venturekapital inn med full tyngde.  Dette er den delen av kapitalmarkedet som sjelden fungerer optimalt, fra tidligfasen med forretningsengler og såkornkapital til de mer modne faser med venturekapitalselskaper og ordinære investorer. 

I de fremste venturekapitalmiljøene i verden, for eksempel i Silicon Valley i California, er målet å skape en bedrift som et ventureselskap er villig til å overta slik at gevinsten kan frigjøres og investeres i et nytt innovasjons- og entreprenørskap.  Slikt skaper seriegrundere som det dessverre er svært få av i Norge. 

Det er viktig å forstå hva som skaper innovasjon og entreprenørskap, helt fra tidlig idéfase til kommersiell gjennomføring.  Utviklingen av gode forretningsmodeller er en nøkkelfaktor.  Google fant en slik overlegen forretningsmodell innen internett søkemarkedet, mens andre aktører sliter med lønnsomheten.

Mens vi venter på innovasjonsmeldingen…

Den rødgrønne regjeringen har lovet å komme med en innovasjonsmelding, men den ser ut til å vente på seg.  Sannsynligvis blir det en ny understreking av hva det statlige virkemiddelapparatet kan gjøre, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA, med tilhørende kommunale og fylkeskommunale virkemidler regionalt og lokalt. 

Kanskje bør vi heller se på de kulturelle forutsetningene for entreprenørskap.  Kanskje bør vi sørge for at overfloden av kapital kanaliseres til de nye prosjektene og de nye forretningsideene. 

Dermed innfører vi også mekanismer som kan avslutte innovasjonsprosjekter som ikke har markedsmessig livskraft.  Muligens burde vi bygge opp noen sentre for fremragende entreprenørskap innen de næringsområder regionalt hvor det allerede er god tilgang av ideer og prosjekter. 

Det er neppe å mulig å skape næringsklynger i enhver bygd.  Kanskje må vi tillate mer sentralisering på noen områder, mens det på andre områder bør være mulig å få til nyskapingen i de ytterste distriktene. 

Må investere i kunnskap og infrastruktur

Det synes å være to hovedområder hvor myndighetene må investere. Det ene er infrastruktur,  og det andre er utdanning, kompetanseutvikling, forskning og utvikling. 

Det er synd at vi er kommet så kort på disse to hovedområdene i et land med sterkere statsfinanser enn noe annet vestlig land. 

Saudi Arabia som nok slår oss i olje- og gassinntekter, er i ferd med å fullføre den største og dyreste universitetsutbyggingen i verden, King Abdullah University of Science and Technology (KAUST), hvor byggingen alene har kostet 10 milliarder dollar, mens finansieringen av driften er begunstiget med over 20 milliarder dollar. 

Vi snakker altså om en universitetsinvestering på linje med Harvard og MIT.  Målet er å bygge et eliteuniversitet i ørkenen for å Saudi Arabia inn i den globale kunnskapsøkonomien. 

Det gjenstår å se om de klarer å rekruttere de beste forskerne og studentene som er det egentlige innhold i et universitet.  Samtidig planlegger det Saudiarabiske næringsdepartementet å bygge fem økonomiske byer på linje med Dubai og de andre emiratene  Det er ikke akkurat de private markedskreftene som rår i oljerikdommene..

Jeg vil ikke anbefale noen arabisk oppskrift på næringsutvikling med staten som hovedaktør.  Vi skal imidlertid være klar over hvilke land vi konkurrerer med når internasjonale bedrifter skal lokalisere sine produksjonssteder. 

Singapore og Saudi Arabia konkurrerer om de norske investeringene i solenergi, med Kristiansand , Porsgrunn og Årdal som gode norske alternativer.  Innovasjonen innen solenergi var langt på vei et norsk kunnskapsprosjekt.  Markedet ligger i helt andre land som Tyskland, California og Spania, samt i Asia. 

Norske bedrifter må innovere for å hevde seg globalt.  Det er denne endringskraften som bygger nytt kunnskapsbasert næringsliv, og det er denne endringskraften som skaper fremtidens konkurransedyktige næringsliv.

Artikkelen er publisert som analyseartikkel i Økonomisk Rapport nr. 6/2008 med tittelen ”Produktivitet og innovasjon”.

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til


 

Del denne siden: