Skolestart 2008:
Læring skjer i dag på mange måter, i skoletimene, i grupper, i prosjektarbeid, gjennom leksehjelp på SFO, gjennom nye undervisningsformer og ny organisering av skoledagen.
Ja, våre aktive barn lærer på mange andre arenaer også. Mange pedagoger fremhever at hjemmelekser må praktiseres med varsomhet. Hovedargumentet er at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller.
At lekser i så liten grad har vært framme i de mange læreplanverk i Norge, er forunderlig. Kunnskapsløftet vektla metodefrihet, men uten å gå inn i en debatt om lekser. Mønsterplanen fra 1987 og læreplanverket fra 1998 fokuserte ikke på lekser.
Udebattert
I den rødgrønne regjeringen har signalene kommet, ikke med høy røst, men likevel. Ved lanseringen av stortingsmeldingen «Kvalitet i skolen» tok statsråd Bård Vegar Solhjell opp temaet. Mer lekser kan gjøres innen skolens rammer.
Statsråd Tora Aasland gikk inn i denne diskusjonen rett før sommerferien, som vikar for Solhjell. I et stort intervju i Klassekampen 28. juni trakk hun frem det ganske oppsiktsvekkende faktum at leksene har fått «være et nærmest udebattert element i norsk skole i hele skolens levetid, bortimot 300 år».
Videre fremhever hun hvor lite forskning vi finner om hva som er den virkelige læringseffekten med lekser.
Aasland sier hun vil reise en debatt om leksenes plass i skolen, og ta denne som utgangspunkt for tenkning om klasseforskjeller. Utspillet forsvant i offentligheten så tett innpå sommerheten. Det spennende ville vært om SV klarte å løfte temaet inn i trepartiregjeringen. Men i siste oppløpsår før valget, er dette urealistisk. Det Aasland bebudet var at lekser er tema når SV i 2009 skal vedta nytt arbeidsprogram.
Gleder seg til lekser
Vi vet jo hva som vil skje i Norge - de ulike fløyer vil raskt gå i skyttergravene. Hjemmelekser står grunnfestet i landet. Det er bare å lese reportasjene som strømmer mot oss ved skolestart. Små seksåringer med kjempestore sekker forteller lykkelig om at de gleder seg til lekser. Foreldre står frem og forteller om skuffelsen over lekeskolen.
Sant å si har jeg sagt noe i den gate selv, en gang iblant. Min erfaring er at barne- og ungdomsskolen er gode på trivsel, men svakere på faglige ambisjoner.
Men hva er det vi snakker om? Hvorfor er hjemmelekser nå kanskje overmodent for endring?
Det tunge argumentet er at lekser hjemme forsterker sosiale forskjeller. Barn av foreldre med lavere utdanning får mindre hjelp enn barn av foreldre med høyere utdanning. Det vil si at sosiale forskjeller reproduseres. En endret familiestruktur kan gå ut over barns mulighet for hjelp hjemmefra.
Norge er dessuten blitt et flerkulturelt land, det er viktig ikke å skape ytterligere skiller i forhold til lekser og assistanse. Her er det kulturforskjeller, dårlige norskkunnskaper bidrar til forskjeller. Dessuten, barn og ungdoms tid er fylt av alskens aktiviteter, idrett, musikk. Ja, hvor mange har ikke opplevd at poden ramler sulten inn sent etter kamp, trening, øvelser, gafler i seg mat samtidig som en leksestabel skal ekspederes. En mindre byrde hjemmelekser vil gjøre barn i stand til å dyrke andre interesser og lette presset på en overbelastet fritid.
Argumentene for lekser er også sterke. Lekser hjemme bidrar til å involvere hjemmet mer direkte. Det er fint for både skole og hjem. Men samtidig - når mange ikke har foreldre som kan hjelpe, trengs ulike former for kompensering, som leksehjelp i skolens regi. Det kan skje på skolen.
Flere tapere
Videre - ved å ta bort leksene, risikerer man at de allerede svake faglige krav i norsk skole senkes ytterligere - det er å gjøre elevene en stor bjørnetjeneste. Internasjonalt finnes en stor debatt og litteratur med titler som «The End of Homework».
Her hjemme er forskning om effekten av lekser underveis, i 2007 kom en masteroppgave ved Elisabeth L. Sørdahl som konkluderte med at lekser gir flere tapere enn vinnere.
Stadig blir vi ajourført om hvor lavt norske barn og unge skårer på internasjonale kunnskapsrangeringer. At så mange barn kommer ut av skolen uten gode regne- og leseferdigheter er og blir en skam.
Det trengs store undersøkelser, men også handling.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i VG 18. august 2008 med vignetten ”Akkurat nå”.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
