Når paven forlater Testamentet

Den tidligere sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, har fått virkeligheten i fleisen, skriver Gudmund Hernes, som er forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Tenk deg at paven, etter 20 år på stolen, hadde kommet med følgende bekjennelse: «Den tolkning av Det nye testamente jeg har bygget alt mitt virke og hele min gjerning på, er feil.» Det skjedde 23. oktober i år.

Paven i dette tilfelle er Alan Greenspan, som Ronald Reagan i 1987 utnevnte til sjef for USAs sentralbank, Federal Reserve – en post han hadde til 2006. Greenspan var fetert og feiret. Bob Woodward kalte sin biografi fra 2000 Maestro: Greenspan’s Fed and the American Boom. I fjor ga Greenspan seg selv ros i selvbiografien The Age of Turbulence. Adventures in the New World.

Greenspan har vært den mest prominente markedsideolog og sterkt mot reguleringer: Markeder vet bedre enn myndigheter! Han feide vekk alle som så farene ved de nye «finansielle instrumenter». Han «kjente alle» som ville regulere og hevdet at «de har ikke peiling på hva de skal gjøre. Jeg foretrekker mye heller at komplekse markedskrefter forteller oss det.»

Så sent som i april 2008 fremholdt han at frikonkurransemarkeder er uten rivaler for organisering av økonomier.

Så kom boligkrisen og finanskrisen – et resultat blant annet av Greenspans svikt i regulering. Og krisen har metastasert. Den er blitt en krise uten grenser som sprer seg til alle bransjer. Ikke bare faller priser og kurser – det samme gjør økonomiske teorier.

Fra helt til skurk

Den 23. oktober var Greenspan tilbake til Kongressen for ny høring. Og nå ikke lenger som helt, men som en av skurkene bak krisen. CNN inkluderer ham blant «The Ten Most Wanted» på sin liste over «The Culprits of the Crisis».

Og Greenspan måtte vedgå at det han før hadde tenkt og trodd, ikke holdt. Han hadde stolt på frie markeders evne til selvregulering. Han hadde ikke forutsett de ville tilstandene på det amerikanske bolig- og kredittmarkedet han selv hadde stimulert. De griper langt videre om seg enn han hadde ventet – og nå kommer konkursbølgen.

Århundrets finanstsunami

Ja, han kalte krisen «århundrets finanstsunami», Selve tankebygningene faller og Greenspan medga: «Det moderne paradigmet for risiko-management rådde grunnen i tiår. Men hele dette intellektuelle byggverket kollapset i fjor sommer.»

Så kom sannhetens erkjennelse: «De av oss, inkludert meg selv, som hadde sett hen til egeninteresse og låneinstitusjoner for å beskytte aksjonærer, er i en tilstand av sjokkert vantro.»

Da en av de folkevalgte spurte: «Så du fant at ditt verdensbilde, din virkelighetsoppfatning ikke var rett, ikke virket?» svarte Greenspan: «Absolutt, presis. Det er nettopp grunnen til at jeg ble sjokkert. Jeg hadde gått inn for det i 40 år eller mer, med betraktelig belegg for at det virket svært bra.»

Kort sagt: Selve det intellektuelle fundamentet hans svikter.

De politiske etterskjelvene

Den første sjokkbølgen er den økonomiske krisen. Nå kommer de politiske etterskjelvene: Ledighet som stiger, levekår som synker, boliger som må forlates, grupper som kastes ut i armod, uro som vokser.

Her er et lite eksempel og en lærdom. I USA har man en liten offentlig pensjon, Social Security, fra New Deal i 1935. Den dekker ikke livsopphold. Fra 1970-årene har man fått en veldig vekst i private pensjoner knyttet til den enkelte arbeidsplass, såkalte 401(K). Arbeidstageren avsetter en del av lønnen skattefritt, og kan selv velge aksjefond den skal settes i. Fra omkring 1990 ble flere skubbet til mer risikable plasseringer.

Med kollapsen på Wall Street er slike aksjefond falt drastisk i verdi og dekker ikke lenger pensjonen. Mange vil tvinges til å jobbe mye lenger enn de ønsker og orker. Og nå, når ledigheten vokser, blir det vanskeligere å få eller beholde en jobb. Når 40-50 millioner heller ikke har helseforsikring (de er private) er det lett å skjønne at angsten tar dem. Selv private sykehus står på konkursens rand fordi folk ikke har råd til behandling.

Lærdommen av det hele

Så lærdommen. Alan Greenspan tilhørte kretsen rundt Ayn Rand – Siv Jensens yndlingsforfatter. Rand målbar den ekstreme liberalisme drevet av egeninteresse – og dermed en ekstrem elitisme.

Greenspans syn på marked og mennesker bygget på den. Så ble det konstruert et system som ga alle – boligmeklere, banker, ratingselskaper og så videre – incentiver til å gjøre det som var skadelig. Nå vil alle lide for det. Også skattebetalerne, som må betale for de ekstreme markedsideologenes villfarelser.

Frps nestleder Per Sandberg mener krisen skyldes at George W. Bush har ført en sosialistisk politikk og at reguleringer «i prinsippet burde være overflødig i en fri økonomi», selv om formuleringen nå taktisk er tatt ut av handlingsprogrammet for kommende periode. Og «Frp går i sitt partiprogram inn for en lik ’folkepensjon’ for alle. Ønsker man mer enn denne minstesatsen, må man spare selv» – en ordning som minner om 401(K) og som nå jager skrekken inn i folk flest i USA.

Når paven endrer syn, vokser faren for at de som holder fast ved den gamle lære blir mer sekteriske.

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 31. oktober 2008.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til


 

Del denne siden: