Aktuell debatt:
Det som tematiseres ved forbigåelsen av Reidar Hjermann, er i hvilken grad barneombudet er selvstendig i forhold til det departement som ansetter ombudet.
Tolkningene de siste dagene er stort sett knyttet opp til at Hjermann er fjernet fordi han har vært en kritiker av familiedepartementet og statsrådene som har ledet det.
Hjermann skal ha vært for brysom, kommet med for mange provoserende utspill i forhold til politiske myndigheter.
Hjermann gikk ut mot KrFs hjertesak, kontantstøtten, og kom i alskens klammeri med daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy. Med Ap-statsråd Karita Bekkemellem tok han også store konflikter, da han gikk imot adopsjon for homofile og ønsket om å innføre delt omsorg som hovedregel ved skilsmisser.
Han har gått inn for stemmerett til 16-åringer, kritisert håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere og uverdige forhold på asylmottak, maksimalsatser i barnehage og lovede skolemåltider som ikke kommer.
Reidar Hjermann har slått i alle retninger, og da får man ikke alltid venner. Arven etter Hjermann er det for tidlig å summere opp, det kan jo faktisk være at han ikke lyktes med å få støtte nok i Barne- og likestillingsdepartementet til sine prosjekter, også fordi han ikke prioriterte, at de mange utspillene ble både kritiske og sprikende.
Men Reidar Hjermann har vært en synlig og kompromissløs talsperson for barn. Og - han har fremstått uavhengig.
Juristenes inntog
Norge var det første land som opprettet et barneombud i 1981. I dag finnes det om lag 25 barneombud i Europa, som arbeider på ulike måter.
Vi kan telle våre barneombud frem til nå på én hånd, Målfrid Grude Flekkøy (1981-89), Trond-Viggo Torgersen (1989-95), Trond Waage (1996-2004), Reidar Hjermann (2004-08), tre menn og én kvinne.
Når den rødgrønne regjeringen ville skifte ut, var det opplagt at Hjermanns etterfølger måtte bli en kvinne.
Yrkeskarrieren til Ida Hjort Kraby, Norges femte barneombud fra april av, viser en velutdannet og dyktig jurist.
Søker man på google, har Hjort Kraby et nesten ikke-eksisterende «rulleblad». Ved siden av et vell av treff om utnevnelsen fredag, finner vi henne kun på klassebilder fra Vinderen skole og som kursleder ved jus ved Universitetet i Oslo. Hjort Kraby har arbeidet utenfor offentlighetens lys.
Hun har eksamen fra Harvard Law School, en av verdens høyest rangerte juridiske utdanninger. Barne- og likestillingsministeren Ramin-Osmundsen begrunnet regjeringens valg med juridiske argumenter: - Barneombudets mandat bygger på to hovedoppgaver, ivaretagelse av barnas interesser og barnas rettigheter.
Rettighetsperspektivet for barn er viktig, og barnekonvensjonen stiller krav og legger føringer for utviklingen og sikring av barns rettigheter, sa Ramin-Osmundsen. Det arbeider i dag tre jurister i barneombudets stab på 14 personer, nå er psykolog Hjermann kastet ut, og en fjerde jurist, Hjort Kraby, skal inn.
Stortinget oppnevner?
Da Trond-Viggo Torgersen ble barneombud var det en stor styrke at han var landskjent. Han lyktes mer enn noen i å få barna i tale.
Det er viktig at barneombudet er synlig. Torgersen gjorde hva man kan kalle sprell, da han anmeldte tre kommuner for ikke å være aktive nok med bevilgninger til barnevernet.
Mon det bare er en ikke-jurist som finner på slikt? Det nye ombudet kommer fra Regjeringsadvokaten.
Hvordan vil Hjort Kraby som har sittet på et kontor som forsvarer regjering og stat, utforme sitt nye embete?
Hvor lett vil det være å erobre selvstendig plattform, være vaktbikkje? Statsråd Ramin-Osmundsen bør i fortsettelsen arbeide for at barneombudet oppnevnes av Stortinget.
Barne-, forbruker- og likestillingsombudet oppnevnes alle tre av regjeringen.
Bare Sivilombudsmannen oppnevnes av Stortinget.
Ida Hjort Kraby har uttalt høye ambisjoner ved sin utnevnelse, hun skal være barnas advokat og et talerør som «tør tale både samfunnsutviklingen og politikerne midt imot». Lykke til i offentlighetens skarpe lys.
Artikkelelen er publisert som kommentarartikkel med vignetten ”Akkurat Nå” i VG 11. februar 2008.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
