Aktuell innsikt:
Statistisk Sentralbyrå forsøkte seg med en studie som i sommer ble lagt frem i Dagens Næringsliv, og de kåret Luster i Sogn og Fjordane som Norges beste kommune.
Deretter fulgte en lang rekke andre tynt befolkede kraftkommuner, mens byene på Østlandet kom på bunnen. Verst var det visst i Østfold.
Et slikt kart stemmer ikke med terrenget. Det er mulig rike kraftkommuner på Vestlandet har frisk luft, et godt barnehagetilbud, nytt kulturhus og lav kriminalitet, men det betyr ikke at de samme kommunene har stor attraktivitet som lokaliseringssted for næringsliv eller som bosted for unge kompetansefamilier.
Da har nok byene og de mer bynære områdene en langt større attraksjon.
Unge bor i bynære områder
NHO gjør en noe bedre jobb i sitt nylig fremlagte Attraktivitetsbarometer 2008. For det første har de definert 83 regioner i stedet for over 400 kommuner.
Det gir noe mer lokaliseringsmening enn de ofte små administrative enhetene som kommune-Norge i dag består av. De finner at veksten i antall arbeidsplasser i perioden 2005-2007 har vært størst i Bergen Vest (Øygarden og Sotra), Stavangerregionen og Søre Sunnmøre.
De finner at unge voksne velger å flytte til de store byregionene, med Oslo på suveren førsteplass. Ser vi derimot på barnefamiliene, har Øvre Romerike den største attraksjonskraften, målt ved flyttemønsteret. Unge familier ønsker altså å bo i bynære regioner med gode kommunikasjoner og gode botilbud.
Kaffe latte-faktoren avgjør ikke
Rennesøy kommune troner på topp når en velger kommune som analyseenhet. Dette skyldes neppe bare den friske Ryfylke luften og mye grønn mark. Ikke er det så mange kaffe latte barer på Rennesøy heller.
Hovedårsaken er nok den gode undersjøiske tunnelforbindelsen til Stavanger og muligheter til å bo godt og billig på Rennesøy, samtidig som hele det attraktive arbeidsmarkedet i Stavanger ligger åpnet for alle innen kort pendlingsavstand. Det samme gjelder for kommune på Øvre Romerike. Her er det både vekst i nye arbeidsplasser og utmerkede kommunikasjoner, både til Oslo og til utlandet. Gardermoen har hatt stor effekt.
Byene som magnet
Det er på høy tid å fremheve byenes betydning for næringslivsutviklingen i Norge. Byene får tak i de unge voksne, spesielt i utdanningssituasjonen.
Det er i byene i de nye kunnskapsbedriftene velger å lokalisere seg, nært universitetene og nært den høyutdannede ungdommen. Nydalen i Oslo hvor blant annet Handelshøyskolen BI er lokalisert, er et godt eksempel.
Kafétettheten er bare en indikator på at det fungerer. Det er ikke kaféene som kommer først. Videre ser vi at høye boligpriser og vanskelige trafikkforhold driver de unge barnefamiliene ut av storbyene til bynære områder med gode bomiljø og gode kommunikasjoner.
Infrastruktur på førsteplass
Infrastruktur inntar nærmest førsteplassen når det gjelder å skape næringslivsattraktivitet. Men infrastruktur er mer enn veier og kollektivtrafikk. Det er også den kunnskapsmessige infrastrukturen, skoler, helsetilbud og kultur.
Byene har den fordelen at de har attraksjon på mange typer næringsliv, med et klart tyngepunkt i de tjenesteytende næringene.
Andre regioner må ha et mer spesialisert næringsliv for å lykkes, og helst bør regionene ha en næringsklynge innen et eller annet felt hvor de er ledende internasjonalt. Siste nummer av Økonomisk Rapport hadde en interessant analyse av ”Gullklyngene” innen leverandørindustrien til olje- og gassektoren, utarbeidet av Intsok.
Gullklyngene
Sørlandsklyngen rundt Kristiansand er blitt verdensledende innen boreutstyr, noe som ikke minst kan føres tilbake til seriegrunder Bjarne Skeie som fortsatt er aktiv der, sammen med Aker Maritime Hydraulics, National Oilwell og Sense.
Kongsberg har lenge hatt en tilsvarende posisjon innen subsea, med FMC, Kongsberg Maritime og Kongsberg SubSea som sentrale aktører.
Sunnmøre dominerer supply næringen og maritimt utstyr med aktører som Farstad, Rolls Royce, Ulstein og miljøet i Fosnavåg som noen av de mest sentrale. Aker Verdal har fortsatt en sentral stilling når det gjelder stålkonstruksjoner offshore, og de leverer i dag til verdensmarkedet.
Stavanger er selvsagt også sterkt til stede i offshore leverandørindustrien, og utviklingen rundt Snøhvit og Barentshavet gir muligheter for Nord Norge.
Urbane kvaliteter
Hvordan skal regioner gjøre seg mer attraktive for eksisterende og nytt næringsliv?
En vei er å legge vekt på de urbane kvalitetene og satse på infrastruktur, forskning og utvikling. Nøkkelen her er de kunnskapintensive tjenestebedriftene.
Det er i denne sektoren lønnsevnen er høyest, og høye lønninger tiltrekker alltid flinke og tiltakssomme folk, ikke minst de velutdannede unge.
En annen vei for en region er å videreutvikle næringsklyngene, uansett hvilke næringer vi snakker om.
Målet er å få til oppgradering, omstilling og internasjonalisering. Det er dette offshoreleverandørindustrien har fått til. Mange trodde det ville ta slutt med investeringene i Nordsjøen.
I dag finner vi norsk offshoreutstyr og norske offshoretjenester i alle oljeregioner i verden, inklusiv områder hvor de fleste ville ha vegret seg for å gå inn av risikohensyn.
Problemet med små regioner
Problemet for mange av regionene i Norge er at de er for små og har et for fragmentert næringsliv til å ha noe industrielt kunnskapsmiljø å vise til.
Det ender med at de snakker om gode friluftsmuligheter og reiseliv. Næringslivsutvikling krever større regioner, ikke små kommuner som kniver som de samme arbeidsplassene. Heldigvis er det mange gode næringslivsinitiativ som har denne vinklingen.
Drammensregionen er et eksempel som et område som lykkes, også ved å vise urbane kvaliteter. Det samme gjelder Øvre Romerike med sin vekt på gode kommunikasjoner og godt bomiljø.
Grenland ser ut til å lykkes godt med sin omstilling etter at flere store bedrifter ha lagt ned sin virksomhet der. Lister regionen er et lovende eksempel på en region som tar et felles tak i næringsutvikling, midtveis mellom to regioner som har lykkes, Stavanger og Kristiansand.
Kommunesammenslåing er et aktuelt alternativ over hele landet for å fremme næringslivsutvikling. Dermed overflødiggjøres fylkeskommune som i dag har særskilt ansvar for næringslivsutvikling. Resultatet er samtidig en administrativ forenkling ved å gå fra tre til to myndighetsnivåer.
De tre K-er: Kommunikasjon, kunnskap og kvalitet
Bedrifter og kunnskapsarbeidere har begynt å stille høye krav til de stedene de velger å slå rot. Regionene må konkurrere om de lønnsomme bedriftene og de beste hodene.
Attraktive regioner må ha en kritisk masse av bedrifter, gode kommunikasjoner og en kunnskapssektor som fungerer.
Kort oppsummert kan en si at det er 3 K-er som fremstår som det viktigste en region kan prioritere: Kommunikasjon, kunnskap og kvalitet. Noen vil skynde seg å legge til en fjerde K, nemlig kultur, noe som for eksempel Stavanger har skjønt betydningen av.
Det gjenstår fortsatt en del forskning før vi fullt ut skjønner hva attraktivitetskraft består av. Når en studerer de mest kreative næringsregionene i verden, slår det meg at det også er en annen kulturell dimensjon som er viktig. Og det er betydningen av kreativitet og kremmerånd.
Jeg trodde lenge at Jæren og Sunnmøre hadde noen fortrinn her. En behøver ikke gå lenger enn til Danmark for å skjønne at det finnes kanskje enda dyktigere kremmere også lenger sør.
Og dersom vi drar til Kina og India og andre deler av Asia, er det flere sultne kremmere enn hele Europa til sammen. Spørsmålet er om skandinavisk velferd og oljevelstand skaper det beste kulturelle grunnlag for fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv.
Jeg velger å være en næringslivsoptimist også her.
Artikkelen er publisert som analyseartikkel i Økonomisk Rapport nr. 9/2008 med tittelen ”Attraktive næringsregioner”.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
