Aktuell kommentar:
De nordiske mediedagene er nyss avviklet i Bergen. Den allestedsnærværende professor Frank Aarebrot (han er et medium helt alene og siteres like mye som NTB) til med en kunnskapstest i beste PISA-stil blant journalister og redaktører. Den besto av noen enkle spørsmål i samfunnskunnskap, for eksempel om hva «KS» står for.
Resultatene var triste, ja, Aarebrot kalte dem sjokkerende: Journalistene sto til stryk og aller dummest var tv-journalister. Testen viste:
- at journalister stort sett ikke vet mer enn folk flest,
- at de selv tror de vet mer enn de kan, og
- at istedenfor å innrømme at de ikke kan rett svar («Vet ikke»), valgte de heller å svare feil.
De har ikke lært av tidligere statsminister Kåre Willoch: Når han ikke ønsket å besvare et spørsmål, sa han: «Jeg ville heller stille spørsmålet på en annen måte», og så svarte han på spørsmålet han ville besvare.
Det frapperende er imidlertid ikke vankunne i opplysningsbransjen. Det slående er forklaringene pressefolk selv gir på hvorfor det står så dårlig til.
Begredelig kunnskapsnivå
Om de ikke har lært av Willoch, så har de lært av PISA-undersøkelsene om det begredelige kunnskapsnivå blant norske 15-åringer om hvordan man skal forsvare seg. Det skjedde i panelet som kommenterte Aarebrots funn:
1. Thomas Spence (Aftenposten): Det er Aarebrot som er dum! For journalister skal ikke «gå rundt som levende leksikon». Rapporten «sier ikke noe om journalister er dummere enn før».
Altså: Vi vet for eksempel ikke om redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, kan mindre enn tidligere redaktør Helge Seip. Etter PISA burde vi altså ha sagt: Undersøkelsen viser ikke at norske elever er dummere enn før, hvem tør si at Lille Marius kunne mer enn dagens 15-åringer?
2. Marie Simonsen (Dagbladet) mener testen ikke er rettferdig: De som ble spurt, kan andre ting enn det de ble spurt om: Man spør bare ikke sportsredaktører om Afghanistan!
Hun har sikkert rett: De bør vite hvor QPR hører hjemme, ikke hvor Kabul ligger. Afghanistan har sikkert ikke noe landslag engang, det har de jo knapt i Irak! Da vi fikk PISA-resultatene burde vi altså svart: Testen er ikke rettferdig fordi norske 15-åringer ikke ble spurt om det de kan, for eksempel om Paris Hilton eller hva en avatar er.
Simonsen hadde en forklaring til: «Hvis vi skal skrive om noe vi kan lite eller ingenting om, søker vi opp informasjon i forkant. Her er folk ringt opp på gaten uten noen mulighet til å forberede seg.»
Like urettferdig var PISA: Også der ble sakesløse elever overfalt med spørsmål som de ikke hadde fått stilt på forhånd slik at de kunne finne svarene på nettet. Forskere bør ikke prøve seg som revolverjournalister!
3. SVs nestleder Audun Lysbakken, med fartstid på Stortinget, forsvarte de SV-solidariske journalistene: Aarebrot ville fått «de samme svarene om han hadde spurt stortings- representanter». Så ved neste PISA-undersøkelse bør 15-åringene si: «Send testen til Stortinget ? la Erna få prøve seg!»
I tillegg mente Lysbakken journalistklassen nå er mer utbyttet: «Færre journalister skal produsere mer og mer» og da er det «ikke rart at journalister ikke får det overblikket de burde ha». Slik er det nok i skolen òg: Elev- ene skal lære mer og mer, og da er det ikke rart at de taper overblikket.
4. Frank Aarebrot selv «tror at journalisters høye arbeidspress er noe av forklaringen»: deres «virke er veldig oppjaget ... Den moderne journalisten må drive med så mye forskjellig at det går ut over tid til å tilegne seg kunnskap». Og han la til: «Det er viktig at journalister får anledning til å holde seg oppdatert», og det er et arbeidsgiveransvar!
Han mente også at «journalistene som lever av å selge sin innsikt og kunnskap måtte ta det som en kompliment at det stilles sterkere krav til dem enn til andre yrkesgrupper». Det er vel som for professorer: De bør vel også ta det som «en kompliment» at folk flest synes at de bør kunne litt mer om faget sitt enn, ja, folk flest.
Til nå har folk flest trodd de skulle få vite hva for eksempel «KS» er gjennom mediene og at de kunne holde seg oppdatert ved å lese avisene. Men nå har panelet gitt svar på et annet spørsmål enn det som ble stilt: Når det er så mye å sette seg inn i at ikke engang journalister rekker å lese aviser, er det ikke rart at opplagstallene går ned.
Eller for å si det med Thomas Spence: «Det er en fundamental feilslutning at journalistikken blir bedre dess høyere kunnskapsnivå journalistene har.»
Som Darwin P. Erlandsen pleide å legge til: Snarere tvert imot.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 16. mai 2008.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
