Finanskrisen:
Hvorfor fungerer statsminister Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering utilfredsstillende under den økonomiske krisen? Ellers i verden reagerer man med samling og solidaritet over lande- og partigrenser, og etter noe nøling er viljen til rask krisetakling tydelig i mange land.
Regjeringen Stoltenberg ville først ikke se krisen. Vemodig sent var man opptatt av selvskryt rundt Soria Moria-jubileet. Regjeringens fokus var på egen valgkamp 2009, og ikke landets behov i en krise de fleste så tydeligere enn regjeringen.
Regjering på etterskudd
Nå er den rødgrønne regjeringen fortsatt på etterskudd. Ikke vil man samle kreftene og finne frem til omforente tiltak. Ikke vil man endre det budsjett som åpenbart ikke var et budsjett for å mestre en krise. Regjeringen har vent seg til at alle problemer kan løses med refrenget: "Dette skal vi bevilge penger til."
Nytenkning, modernisering og omlegging er i Norge under den rødgrønne regjeringen lagt på is. Pengene har representert den minste motstands vei. For mange utfordringer løses med den finansdepartementale fremgangsmåte: Enten mer bevilgninger, eller økte avgifter.
Krisetid er tid for å tenke nytt
Under en krise må man tenke nytt. Det er ikke denne regjeringen vant til. Den er blitt vant til at pengene alltid er der, og er stivbent arrogant i sin opptreden.
I en moderne verden henger det meste sammen - økonomisk, teknologisk og miljømessig. De store utfordringene må takles med felles tiltak. Vi må være solidariske og opptre samlet.
Regjeringen tenker ikke slik. Kanskje sitter den fast i en merkelig gammelsosialisme. I det museale samfunnsperspektiver tilhører vi klasser, ikke et nasjonalt eller globalt fellesskap. Vi er ikke medborgere som sammen må finne løsninger i en vanskelig situasjon.
Budsjettets forslag om økt formuesskatt for næringseiendom og økt arveavgift var ikke i seg selv dramatiske, om enn i utakt med utviklingen i de fleste andre land. At forslagene nå ikke trekkes eller modifiseres, er derimot urovekkende.
Kjerringa mot strømmen
Med en uoversiktlig og så langt tiltagende krise har de land rett, som nå gir næringslivet skattelettelser. Regjeringen Stoltenberg blir kjerringa mot strømmen når den insisterer på å reversere Obamas slagord til "no change"!
Én ting er at skatten på næringseiendom øker, noe som også rammer de mange underskuddsbedrifter som det nå blir flere av. Et tilleggspunkt er at det nye innviklede systemet for verdsettelse av eiendommene vil kreve mange hundre millioner kroner i beregninger, revisorhonorarer, skjemautfylling og oppfølging fra skatteetaten.
Mangler krisekontakt
De som har trodd på politikernes løfter om et enklere Norge, er så naive at ingen kan synes synd på dem. Dette er ikke mer av den type papirarbeid landet trenger under en krise.
Norge behøver en statsminister og en regjering som tydeligere signaliserer at n��ringslivet ikke er dets fiender, at vi nå bør stå sammen og finne fellesløsninger. Et signal vil være å endre de skatteforslagene som savner krisekontakt.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 28. november 2008 med tittelen "Kjerringa mot strømmen".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
