Sommer over Murmansk

Inne i et hjørne troner flaggskipet til den russiske marinen, hangarskipet Admiral Kuznetsov. Rundt hele havnen kan vi telle minst femti lastekraner - her er kapasitet for høy aktivitet.

  • Guri Hjeltnes
  • 30. juni 2008
  • Institutt for kommunikasjon - kultur og språk

Det råder ingen krigersk stemning her i verdens største by nord for polarsirkelen, selv om det militære nærværet er godt synlig, med den russiske Nordflåtens hovedkvarter bare 25 km unna.

Tvert om bærer byen preg av sommer i dobbelt forstand. Etter trange nedgangsår og krise på 1990-tallet, da virksomheter la ned, folk mistet arbeid, ikke fikk utbetalt lønninger og folketallet sank, er det nå oppgangstider.

I dag er det arbeid i Murmansk, her er liv laga innen olje, fiskeri og industri, med et vidt utvalg av små og store produksjonsbedrifter. Byen teller om lag 330 000 innbyggere, og folketallet er for oppadgående. Dessuten er det sommer i Murmansk, med en midnattssol så tindrende at vi søringer føler vi får et dobbelt liv.

Flere hundre internasjonale firmaer har etablert seg i Murmansk, foreløpig nær 40 norske virksomheter. Aktøren Statoil markerer seg i hverdagen med tre bensinstasjoner, meget populære blant russerne på grunn av pølsene, hamburgerne og pizzaen! Dessuten selges brennevin 24 timer i døgnet.

Forskertreff

Kontaktflaten mellom Russland og Norge omfatter flere læresteder i Norge som har bygget opp faglig samarbeid med russiske akademikere - blant annet innen humaniora, realfag og energi/olje.

Denne helgen møttes norske og russiske forskere som er interessert i marine- og krigshistorie for første gang her i Murmansk.

Den russiske gruppen omfattet aktive marineoffiserer og forskere med og uten militær bakgrunn, den norske gruppen aktive og pensjonerte marineoffiserer og forskere med interessefelt fra 1600-tallet til 1990-tallets internasjonale flåtetreff.

Det var det norske Sjøkrigshistorisk forskningsforum som, under entusiastisk ledelse av Max Hermansen, har tatt initiativet til Murmanskmøtet. Nytt treff er planlagt, i Norge i 2009.

Murmansk-konvoiene

Et møte med utenlandske forskere gir alltid en påminnelse om hvor viktig det er med nye blikk. Utenlandske forskere har gjerne gravd i andre kilder, og kombinert med modig analyse blir det sus over fremstillingen.

En slikt inntrykk gjorde Mikhael Suprun, professor i historie ved Pomor-universitetet i Arkangelsk. Suprun har arbeidet med kolleger i mange land og oppholdt seg en periode blant historikerne ved Universitetet i Tromsø. Hans spesialfelt er Lend-Lease.

Suprun viser hvordan denne lån og leieavtalen av utenlandske skip stadig knyttet de allierte under 2. verdenskrig sterkere sammen, gjennom ulike strategier lagt på stormaktenes årlige møter i krigsårene.

Suprun korrigerer de tidligere talloppgavene over det allierte bidraget gjennom de nær 800 skip som deltok i konvoiene i nord, og han vekter bidraget på ny måte.

Mat til 10 millioner

Det har pågått en internasjonal diskusjon om verdien av de allierte konvoiene, og i hvilken grad de var avgjørende for Sovjetunionens krigføring.

Konvoiene seilte i farlige arktiske farvann fram til Kolahalvøya og isfrie Murmansk, landets eneste isfrie havn med adgang til Atlanterhavet året rundt og med jernbane sørover til Leningrad.

Det var farefull seilas med angrep fra aggressive tyske fly fra baser i Nord-Norge og fra de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst og tunge kryssere som Admiral Hipper, Lützow m.fl.

Mikhael Suprun påpeker tre forhold av betydning: den moralske støtten, store mengder våpen: stridsvogner, fly, telekommunikasjoner til 800 russiske divisjoner og allierte matforsyninger.

I 1942-43 fraktet konvoiene mat til 10 millioner mennesker for 440 dager, i 1944-45 mat til ti millioner mennesker for tre år. En stor bestanddel av maten til de russiske troppene var kalkun, gris og sjokolade - fett og kalorier!

I alt utgjorde det allierte bidraget 17,5 millioner tonn forsyninger, eller omregnet til penger: 13,3 milliarder US dollars - tilsvarende 110 milliarder dollars i 2000. Hva kan matche et slikt bidrag? spurte Mikhael Suprun og svarte selv: - Sovjetunionen bidro med mennesker.

Sovjet brakte inn i krigføringen 27 millioner mennesker som døde. Er ikke mennesker viktigere?

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i VG 30. juni 2008 med vignetten ”Akkurat nå”.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til



 

Del denne siden: