Aktuell debatt:
«Har du hørt om en eiendomsmegler som oppnådde lavest mulig pris av hensyn til kjøper?» spurte en kollega meg nylig. «Nei, det har jeg ikke», sa jeg og ble tankefull.
Systemet for eiendomsmegling bør revideres. Det rommer et usosialt maktmonopol. Eiendomsmeglere favoriserer selgerens ønske om pris og glemmer kjøperens. Selgeren har et maktmonopol. Bare hans jakt på høyest mulig pris har støtte fra en profesjonell.
Trygve Bergsåker peker i sin avhandling om eiendomsmegling på at «alle» vil ha det slik, Kredittilsynet, dommere, lovgiver, meglerbransjen og publikum. Juristen Bergsåker føyer seg inn i rekken av samfunnsstøtter som går god for ordningen. Han avfeier kritikk med: «Kjøperne finner den nødvendige informasjon om rett pris i mediene». Så klokt sagt.
Konsentrasjonen av fagkompetanse på selgerens side resulterer i en maktforskjell; sterke selgere og svake kjøper. Makten rår i en situasjon som er utfordrende. Års arbeidsinnsats kan gi for lite penger i møte med en taktisk megler. Han kan bidra til at budrunden går rett til værs. Det er mulig å introdusere et mer sosialt system: én megler til hver.
Mer rettferdig bolighandel
En bekjent hyret en megler da hun skulle kjøpe bolig. Megleren hadde mer is i magen enn hun. Hun «tente» på et objekt. Fagmannen beholdt roen. Og fikk prisen ned med rundt 500.000 sammenlignet med hva hun egentlig ville gitt for huset hun bare måtte ha.
Det er rettferdig å svekke selgerens makt ved at kjøperen får styrket sin. Å redusere maktforskjeller er rettferdig, fordi det gir partene mer balanserte muligheter til å utøve makt. Fagfolk er et mektig gode alle berørte parter bør få lik del i.
En mann i Bærum kjøpte naboens flotte hus rett foran nesen på en godt bemidlet nabofamilie av pakistansk opprinnelse. Den hvite nordmannen ville holde strøket hvitt. Pakket var på jakt etter enda et hus, til nære slektninger. Nye nordmenn vil kunne sette foten i dørsprekken med støtte av en eiendomsmegler hvis noen forsøker å stenge dem ute fra boligkjøp.
Diskusjonen mellom kjøper og selger om pris og boligkvalitet vil bli mer innsiktsfull. Partene vil skjerpe sin årvåkenhet i møte med «rivalens» kompetente støttespiller. Fagmenn vil avdekke svakheter i den annens argumentasjon om pris. Det vil kunne føre til at antall feilprisinger blir redusert.
Fordel for ungdom
Etter finanskrisen er det blitt enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Bankenes utlånspolitikk legger stein til byrden for unge. Unge har dårligere tilbakebetalingsevne og sikkerhet enn voksne. Meglere som sørger for lavere boligpriser vil imidlertid gjøre det lettere for ungdom å ta opp lån, fordi de trenger et mindre lån.
Eiendomsmeglere bidrar til å lure folk til å kjøpe boliger som gir dem ekstreme økonomiske belastninger. NRK 2 Forbrukerinspektørene viste 26. november et program om eiendomsmeglere som ikke informerer nok om risiko.
Følgen er at folk blir utsatt for farlige økonomiske belastninger. Utgiftene til husleie kan eksplodere og boligverdien stupe, hvis stor gjeld er skjult. Meglere vil kunne hjelpe kjøperen med å avsløre slik informasjonsmangel.
Nye arbeidsplasser
I en nedgangstid, med økende arbeidsløshet, vil det være et gode at eiendomsmeglere får mer å gjøre. Bransjen er allerede hardt rammet av mangel på oppdrag. Et høyt antall nye oppdrag vil kunne gi mer arbeid på sikt.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 27. november 2008 med tittelen "Usosialt maktmonopol?".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
