Aktuell debatt:
Flere fremtredende og taleføre representanter for denne adelsklassen har uttalt seg slik at ingen kan være i tvil.
Den sittende riksrevisor, tidigere stortingspresident Jørgen Kosmo fra Arbeiderpartiet, forsvarte Stortingets ekstraordinære pensjonsfordeler i et intervju i Aftenposten 12. desember 2002: «Å være stortingsrepresentant er en helt spesiell situasjon».
Tidligere Arbeiderpartistatsråd Thorbjørn Berntsen skal i den pågående pensjonsdebatt ha uttalt: «Jeg har ikke lest reglene om pensjoner». Utsagnet kommer fra en som etter alt å dømme mottar hundretusener hvert år av fellesskapets midler i en eksepsjonelt god pensjonsordning.
Å bruke noen minutter på å sette seg inn i reglene for å sikre seg at han overholder dem; det er tross alt for meget å forvente: Jeg går midt i gaten, om det er høyre- eller venstrekjøring; det er småfolks problem.
Mitt poeng, og sikkert mange med meg, er ikke å ta hverken tidligere statsråder eller stortingsrepresentanter. Men saken om stortingspensjoner avspeiler en forskjellsbehandling vi ikke ønsker.
Det akutte problemet er at regelverket for pensjoner skal være brutt. Millioner skal være mottatt i pensjoner som de tidligere statsråder og stortingsrepresentanter ikke hadde rett til.
Strenge regler
Jeg synes Norge har for strenge regler om de som bryter trygde- og skatteregler. I dette landet kan vanlige folk risikere ubetinget fengsel hvis de sniker til seg trygd eller unndrar skatt for kr 100 000 eller mer. Men det er de reglene vi har.
Det er det strafferegime disse politikerne som skal ha mottatt uberettiget pensjon, selv skal ha vedtatt som norsk juss. En av politikerne skal ha fått to millioner kroner i uberettiget pensjon.
Hadde Ola eller Kari forsøkt seg med den type beløp, er høyesterettspraksis utvetydig: Måneder og år i fengsel – ubetinget.
Normalt ville en sak av denne størrelsesorden ført til administrativ, antagelig politimessig etterforskning. Videre hadde en ordinær kontrollmyndighet nå gjennomgått alle politikere og statsråder som f.eks de siste 10 år har mottatt pensjon. Om det dreier seg om toppen av et isfjell, er det ingen grunn til å spekulere i. Slikt skal kontrollmyndigheter finne ut av.
Bukken og Havresekken
Man kan selvfølgelig hevde at man ikke har skjønt reglene. Men bestemmelsene er enkle.
Ut fra en urimelig mild tolkning har Stortingets Pensjonsstyre – et Bukken og Havresekken- utvalg – kommet frem til at pensjonerte stortingsrepresentanter kan tjene like meget som pensjonen inntil noen avkorting skjer.
Tar de fast pensjonsgivende arbeid, avkortes pensjonen uansett. Ut fra bestemmelsens ordlyd er tolkningen gal, spør du meg, men den er i hvert fall ikke vanskelig å huske.
Basert på tillit
Brevet fra Stortingets Pensjonsstyre 27. mai i år om denne saken er eiendommelig. Det må årlig dreie seg om titalls millioner i stortingspensjoner.
Les dette langsomt: «Fordi ordningen er basert på tillit er det ikke lagt opp rutiner for kontroll av eller innhenting av inntektsopplysninger fra ligningsmyndighetene eller andre».
Om skattedirektøren hadde uttalt at vanlige skattebetalere heretter skal møtes med tillit, ville han blitt innlagt.
Studenter som får noen tusener i stipend og lån, må bare le. Tillit, du! Opplysninger sjekkes. Registre samkjøres. Det samme gjelder uførepensjonister. De er ikke adelige. De vet hva kontroll er.
Man kan tvile på om Riksrevisjonen ledet av en tidligere Ap-statsråd og stortingsrepresentant er egnet til å rydde opp i denne saken. Her bør det inn etater og personer uten personlig tilknytning til adelskapet.
Kort opptjeningstid
Ett er at kontroll-Norge også må finne sin vei til Stortinget. Så kan adelen få smake den medisinen vanlige folk må ta daglig. Pensjonsordningene er også i seg selv for gunstige.
Opptjeningstiden er for kort i forhold til det som er vanlig ellers – 12 år. Den nye pensjonsreformen bygger på livsløpsopptjening. Oppreguleringen av de årlige pensjonsbeløpene skjer mye kraftigere enn for vanlige folk. Å få ned oppjusteringen har vært et sentralt poeng i den nye pensjonsreformen. Endelig er det mulig å gå av langt før andre, og attpåtil tjene mye ekstra uten avkorting. Debatten om AFP og hva man der kan tjene, tilhører en annen verden.
En tredje representant for pensjonsadelen, igjen en tidligere statsråd fra Arbeiderpartiet, Sigbjørn Johnsen, forsvarte særfordelene. Det er et under at han ikke forsto at han burde ti stille. Johnsen ledet pensjonskommisjonen som foreslo de innstramninger som nå skal gjelde alle andre.
Den tidligere Ap-toppen mente det var naturlig med disse sjenerøse pensjonsordninger. Stortingsrepresentanter og statsråder har ikke det vanlige oppsigelsesvern. Det enkle faktum er at politikere ofte har meget gode arbeidstilbud etter at de går av. Mange har fått kjendis- og stjernestatus. Problemet nå er ikke at de tjener dårlig, men at de tjener så mye at de bryter reglene for sine gunstige pensjoner.
Mange av dem har omtalt grådighetskulturen i næringslivet. Lille speil på veggen der, si meg hvem ...
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i VG 29. august 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
