Miljøvennlig energi:
Verden står overfor miljøutfordringer som krever at økonomisk aktivitet forenes med preventive løsninger som begrenser forurensing. Utvikling av fornybar energi, miljøvennlige drivstoff og miljøteknologi vil redusere utslipp og samtidig bidra til utvikling av teknologinæring.
De land som klarer seg best i verdiskaping, er de som klarer å omsette eksisterende og ny kunnskap til økonomisk aktivitet ved å bygge bro mellom forskning, utviklingsmiljøer og næringslivet.
Det finnes imidlertid ikke noe entydig svar på hva som bør satses på og hva som blir morgendagens teknologiske vinner.
Utfordringen ligger i å håndtere innovasjons- og utviklingsprosesser som strekker seg over et spekter av aktiviteter fra forskning, utvikling og demonstrasjon til anvendelse og integrasjon i et marked.
Innovasjon og pionéraktivitet
Innovasjon skjer ofte i utviklingsprosjekter, på tvers av organisasjonsgrenser og i samspill mellom myndigheter, næringslivet og forskningsmiljøer for å realisere et prosjekt og en ønsket utvikling.
Demonstrasjonsprosjekter fungerer som et arnested for innovasjonsprosesser hvor ressurser, organisasjoner, mennesker og ideer møtes og koples sammen.
Å bevilge penger til pionéraktivitet kan gi konkurransefortrinn på nye teknologiområder.
Pionérfordeler knytter seg til verdien av det å komme først inn på et marked: Fordeler i form av tidlig omtale; at kjøpere bygger opp en preferanse og et kjennskap overfor pionérens teknologi, komponenter, produkter.
Pionérfordeler knytter seg også til muligheten for et teknologisk lederskap, et læringsforsprang og at man får vist seg frem som seriøs aktør og aktuell partner på et forretnings- og teknologiområde.
Hydrogenveien mellom Stavanger og Oslo
Jeg vil nå vise et eksempel på at satsing på ny energi kan gi pionérfordeler, - det norske HyNor prosjektet, etablert våren 2003. HyNor-prosjektet skal bygge en hydrogenvei mellom Stavanger og Oslo for nullutslippsbiler i 2009 for å prøve ut hydrogen som energibærer.
Prosjektet favner utvikling fra produksjon av hydrogen, bygging av hydrogen fyllestasjoner, innkjøp av kjøretøy samt opplæring om bruk av hydrogen som et nytt drivstoff. To stasjoner er åpnet – i Stavanger og Grenland – og flere geografiske infrastrukturpunkter er i utviklingsfasen men avhengig av støtte for å få økonomi i prosjektene.
I 2007 ble det kjent at Mazda satser på Norges hydrogenvei til testing og videreutvikling av sine hydrogenbiler. Det er første gang Mazda tar sine hydrogenbiler utenfor Japan og konsernsjefen viste bilder av Norges hydrogenvei under Tokyo Motor Show (høsten 2007) og begrunnet valget av Norge med at HyNor er det hydrogenprosjekt som har kommet lengst i verden.
Internasjonal test
HyNor prosjektet høster internasjonal anerkjennelse og norsk industri får vist seg frem som seriøse aktører og aktuelle partnere innen prosjektutvikling og teknologinæring på hydrogenområdet.
Pionéraktivitet danner grobunn for deltagelse i internasjonale utviklingsprosjekter for eksempel i EU. Norske kunnskapsmiljøer og norske aktører kan posisjonere seg og delta i de ”prekommersielle” og voksende markeder knyttet til demonstrasjonsprosjekter, spesielt hvis aktørene kan vise til erfaring og leveranser i nasjonale prosjekter.
Det er derfor viktig at nasjonale prosjekter, som HyNor, realiseres for å høste erfaring samt videreføre norsk FOU innsats til utprøving av nye teknologikombinasjoner og til kommersialisering av konkurransedyktige løsninger. At industriaktører og andre land er interessert i norske prosjekter er en slags ekstern test på at et prosjekt er relevant.
Men hva skjer om rammevilkår ikke er på plass som kan flytte utviklingen fra forskning til tidlige demonstrasjoner og videre? Enten blir prosjekter ikke realisert, eller også flyttes de utenlands hvor det er bedre støtte til umodne teknologier på vei mot en kommersiell utnyttelsesfase. Næringslivet er mobilt, det er i stand til å inngå dialog og partnerskap der hvor rammevilkårene gjør det mulig å realisere prosjekter.
Springbrett til innovasjon
Reisen fra idé, til demonstrasjon og til et marked er en usikker ferd. Teknologier er ikke født gode, men blir gode gjennom utprøving og anvendelse.
Det er behov for et praktisk «laboratorium» for å få erfaring med nye teknologisystemer, teste hvor langt teknologier har kommet, og se hvordan kombinasjoner virker sammen.
Demonstrasjonsprosjekter og tidlige anvendelsesmuligheter er et springbrett til videreutvikling og effektivisering, og myndighetene må bidra til at de etableres. De er økonomisk viktige fordi erfaring reduserer kostnader. Kostnadsreduksjoner henger sammen med en læringskurve hvor kostnadene forventes å reduseres med erfaring og antall produserte enheter eller hele anlegg.
Demonstrasjonsprosjekter er også med til å skape koblinger og oppbygge nettverk mellom aktører. Politikere, (for)brukere, interesseorganisasjoner og produsenter må gjennom utprøving bli kjent med de tekniske, økonomiske, og miljømessige vinninger ved nye teknologiske løsninger.
Supplerer markedet
I en tidlig utviklingsfase, har teknologier ofte vanskelig ved å konkurrere med konvensjonelle løsninger. Utvikling må realiseres i et partnerskap med risikodeling gjennom offentlig støtte. Støtte som får etterspørsel og markeder for ren energi til å vokse frem.
Dagens markedspriser integrerer ikke de helse- og miljømessige kostnader knyttet til produksjon og bruk av energi som favner tradisjonelle drivstoff, fossile brensel, import av kullkraft og atomkraft. Støtte til utvikling, demonstrasjon og introduksjon av renere drivstoff og miljømessig overlegne teknologier er en måte å gjøre opp for denne mangelen i prisbildet.
Det skal såes så det kan høstes med ny industri og næring når oljen tar slutt. Klimautfordringen er i folks bevissthet, og rammevilkår må på plass som utløser aktivitet og viser betalingsvilje for ren energi. Det er en investering i næringsutvikling og i fremtiden.
Kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2008, som har miljøvennlig energi som hovedtema.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
