Etikk og næringsliv:
Pressen har avslørt at Telenor er medansvarlige for helt uakseptable arbeidsforhold hos en av sine underleverandører i Bangladesh.
Telenor innrømmer "grove brudd på egne regelverk". Det kan lett skygge for at medansvar ikke bare bør knyttes til handlinger som forbys i et regelverk, som FN's ILO-konvensjon. Den forbyr bla. barnearbeid.
Telenors medansvar bør også knyttes til konsekvensene av underleverandørens virksomhet. Det er derfor utilstrekkelig hvis Telenor bare forsøker å stanse underleverandørens handlinger: bruk av barnearbeid, utslipp av spillvann som ødelegger rismarker og utslipp av giftig røyk fra varmegalvanisering av tele-master.
Telenors ansvar
Telenor bør også ta ansvar for å rette opp handlingenes negative følger. De kan handle om uopprettelige helseskader (innånding av giftige gasser) permanent nedsatt funksjonsdyktighet hos barn og et ødelagt inntektsgrunnlag for risbøndene i lokalsamfunnet. Å ta et slikt ansvar vil koste mye. Å ikke ta det kan på lang sikt koste mye mer.
Telenor overlater til underleverandører å kontrollere egne arbeidsforhold. Uten å kontrollere hva kontrollørene har funnet. Det er solid ansvarsfraskrivelse. Bukken får bolle seg med havresekken.
Telenor burde selvfølgelig sørget for å få tilsendt tilstandsrapporter. Om ikke disse var tilfredsstillende burde en nærmere dialog mellom Telenor og underleverandørene gradvis kunnet føre til det ønskede resultat.
Må følge med
Eiere skal følge med i hva som skjer i bedriften man har investert i og i dens relasjoner utad, ikke minst i de deler av verden hvor menneskerettighetene har stått lavt i kurs, f. eks. i Bangladesh. Som storeier i Telenor bør staten følge ekstra nøye med på hva nærværet i dette landet vikler staten inn i.
Hvorfor har ikke statens representanter i styret for lengst utviklet et regime for rapportering om hva som skjer i underleverandørkjedene i det fattige landet? Næringsministeren smykker seg med at Telenor i årevis har innarbeidet etiske retningslinjer. Hvor inneffektiv kan en stat være? Har styret gått i hi? Visste de ingenting?
Rik på tvilsom praksis
Med 54% eierskap i Telenor har staten tjent grovt på at Telenor har bygget opp enorme verdier i Bangladesh. På spørsmål fra Aftenposten 14. mai om Baksaas får bismak i munnen av at Telenor har sopt inn enorme summer mens fattige mennesker har grusomme arbeidsforhold svarer han: "Nei".
Slik bør en toppleder aldri tale. Han gjør seg selv og Telenor til skamme. For det er en dyp skam at vår søkkrike stat krenker fattiges menneskeverd. Staten bruker deres tragedie som et middel til egen økonomisk suksess. At staten og bedriftsledelsen ikke har vært klar over misforholdene, er ingen unnskyldning. De burde vært klar over krenkelsene.
Grameen Telecom og Grameen Bank, som er bygget opp av fredsprisvinneren, eier 38 % av Grameen Phone. Yunus selskaper har også et medansvar for den dypt inhumane virksomheten til underleverandøren - og for å gjøre noe med de negative følgene. De to selskapene Yunus har bygget opp sitter med en dypere lokalkunnskap enn det Telenor gjør. Derfor burde de vært raskest på pletten.
Etikk er mer enn glasur
Etikk er daglig hardt arbeid gjennom mange år utført av oss alle. Det er lett å få en litt kvalmende følelse av at vår snille stat ikke har skjønt hva etisk selskapsdrift går utpå.
I vårt overflodssamfunn blir etikk ofte redusert til design, glasur, bugnende lunsjbord og prestisjetunge priser. At den rød-grønne staten går i spissen for glasur-etikk i møte med fattige mennesker er – unnskyld – til å spy av.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenposten økonomidebatt 20. mai 2008.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
