Aktuell debatt om innovasjon:
Innovasjoner får sitt gjennombrudd hvis de rette aktørene tror på dem, og er villige til å satse på dem. De rette aktørene må ha mer enn tro. De må nemlig ha “overtro” hvis innovasjonen skal lykkes.
Denne overtroen må være begrunnet, men begrunnelsen for overtroen må ikke kun ligge i innovasjonens tekniske styrke og de umiddelbare markedsmulighetene. Overtroen skal skape entusiasme og støtte som tiltrekker mange andre typer aktører.
Uten denne type støtte vil historien om Think bli til det ufullendte eventyret om hjelperne som ikke turde trå til da Askeladden sto på terskelen til kongeriket.
Historien om innovasjoner
Det er en misforståelse at kun de teknisk sett beste løsningene blir til banebrytende innovasjoner, mens de teknisk sett dårligere løsningene ikke blir det. Microsoft har gang på gang produsert elendige ting, og er likevel forblitt dominerende i markedet.
Amerikansk bilindustri har under 90-tallet levd fett på å lage biler med klart underlegne kjøreegenskaper.
Vi spiser oster i Norge som ikke ville slippe over dørstokken til en fransk ostebutikk.
Disse, og talløse andre historier, vitner om at nye produkter kan få vedvarende markedsandeler når de endelig er akseptert og støttes av store grupper aktører, det være seg samarbeidsbedrifter, leverandører, reparatører, eller kunder.
Tekniske kvaliteter er ikke alt
Et produkts tekniske kvaliteter og tilsynelatende markedspotensiale er på ingen måte irrelevant for dets gjennombrudd. Selvfølgelig er de relevant. Men overraskende ofte kan man fastslå at det er andre faktorer som gjør gjennombrudd mulig. Det dreier seg vel så mye om å få forståelse og aksept for at produktet er kommet for å bli.
Edison, for eksempel, forbindes gjerne med geniet Edison. Det bildet som males frem, er den enslige mannen som plutselig klarer å få glødelampen til å lyse. Historien om Edison er imidlertid vel så mye historien om politikeren og finansmannen Edison, som fikk lokale myndigheter til å akseptere og prøve ut ideen om elektrisk gatebelysning.
Det var nemlig på den tiden mange som argumenterte godt for at gassbelysning hadde vel så stort potensiale. Edison, imidlertid, hadde en egen evne til å mobilisere tunge aktører rundt seg som støttet hans prosjekt.
Den franske innovasjonsforskeren Bruno Latour har påpekt hvordan innovasjoner som Kodakkameraet og Dieselmotoren nådde frem uten at deres overlegenhet ble demonstrert, mens konkurrentene ble stående tilbake. Kodak er et eksempel på hvordan opprettelsen av laboratorier for fremkalling av deres filmer bidro til at kameraet gjorde det mulig for folk flest å ta bilder.
Altså besto oppfinnelsen vel så mye av ideen om fotografering for massene som selve kamerateknologien, noe konkurrentene også hadde. Det konkurrentene imidlertid ikke hadde, var et nettverk av aktører av forskjellig art som gjorde det mulig for oppfinnelsen å bli anerkjent som et viktig produkt.
Historien om Think
Produktet Think og konseptet urban mobilitet, som det bygger på, ligner på sett og vis historien om Kodak. Det finnes flere konkurrenter, og det er ikke gitt i dag hvem som om få år kontrollerer den overlegne batteriteknologien, som muligens blir sentral for hvem som blir de store aktørene i markedet.
Men dette markedet dreier seg om mer enn batteriteknologi. Det dreier seg også om allianser med myndigheter og bedrifter for å få istand nettverk av fyllestasjoner for strøm, for eksempel. Her gjelder ikke bare god teknologi, men målrettet investering i å bygge goodwill, interesse og samarbeidsavtaler, samtidig som at teknologi og konsepter får utvikles uten at bedriften til enhver tid har kniven på strupen.
Og det gjelder å bygge et varemerke rundt verdier som vår generasjon har forsømt, nemlig en alternativ livsstil basert på fornybar energi.
Innovasjon er også politikk
Her står Think potensielt sterkt gjennom sitt norske opphav, blant annet fordi man kan spille på ideen om å være på parti med naturkreftene. Man må med andre ord gå inn og spille på flere faktorer, med aktører av forskjellig slag.
Dette er dagens realitet, langt fra bildet om den geniale oppfinner og hans eller hennes uovertrufne ide. Innovasjon er dermed også politikk. Politikk er forbundet med risiko, men uten målbevisst satsning er det andre som tar markedet. Vinduene for satsning er små, og kommer sannsyligvis ikke tilbake.
Hvis innovasjoner ble til fordi alle trodde på dem, ville de ikke være innovasjoner, fordi de ville allerede vært gjennomført.
Et norsk bileventyr
Kanskje derfor liker vi så godt våre folkeeventyr om de som oppnår lykke og velstand hvor ingen andre tok sjansen.
I Norge har generasjoner elsket eventyrene om Askeladden, den vesle gutten som tok opp kampen mot de store mørkekreftene (les: De store bilprodusentene).
På lignende vis har generasjoner vokst opp med historier om hvordan det vesle landet Norge har hevdet seg mot de større landene, i for eksempel næringsliv, idrett, og fredsmekling.
Historien om Think er en typisk historie som burde passe inn i vårt nasjonale selvbilde. Den har ingredienser om personlig engasjement, oppofrelse, dugnadsånd, riskovillighet og lojalitet over mange år, som få prosjekter, nasjonalt og internasjonalt, kan skilte med.
Ved å utvise den type mot og handlekraft som de nasjonale fortellinger forespeiler ville vi muligens vi kunne fortelle historien om Think om noen år, uten at det blir til det ufullendte eventyret om de halvhjertede hjelperne.
Så, politikere, Think again.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt I Dagens Næringsliv 17. desember 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
