Kommunikasjon:
Politikere må snakke tydeligere. Mantraet kommer med jevne mellomrom. Ofte kommer det fra personer tilhørende yrkesgruppen kommunikasjonsrådgivere. Sist ute var Elin K. Kleven, leder i Kommunikasjonsforeningen (Aftenposten 10. august).
Men hva i alle dager betyr det å snakke tydelig?
Når Frps talspersoner ofte skårer høyt eller får best karakterer av den nevnte yrkesgruppe - godt supplert av journalister - kan det synes som om kriteriet for god kommunikasjon er å være mest mulig for eller mot noe og særlig for eller mot noen.
Da sender man tydelige signaler. Folk skal dermed kunne vite hva politikerne virkelig mener med det de sier. Hvilke grunner politikere måtte ha for å si det de sier, og hvilke interesser de er talspersoner for, blir mindre viktig. Sannhetsgehalten i det som sies, skyves i bakgrunnen. Verden ordene skulle referere til, tåkelegges. Det som betyr noe i et signalsamfunn, er å lære seg kommunikative teknikker.
Mekanisk entydighet
Signalforståelse av språkbruk har sin opprinnelse fra elektronikk og elektroniske kommunikative overføringer under krig - ikke ulikt signaler de fleste vil kjenne fra morsesystemet.
Entydige budskap var alfa og omega for liv og død, seier og tap. Signaler er stimuli maskiner skal oppfatte på grunnlag av visse - av mennesker - innebygde systemer. Ikke bare måtte signalene være entydige, de måtte kunne tolkes umiddelbart. Tiden var knapp, og det hastet.
Som i dyreriket
Språkbruksutviklingen gir undertegnede assosiasjoner til signaler tilhørende dyrenes verden. I denne verden handler det utelukkende om å sende og tolke signaler, for eksempel erotiske eller signaler for frykt. I dyreflokken er det oftest en leder som følges av de øvrige i flokken. Samme tenkemåte ser i økende grad ut til å anvendes i vurderingen av hva som måtte være god eller tydelig politisk kommunikasjon.
Dyrenes medfødte egenskaper - egenskaper de må ha for å overleve - er først og fremst biologiske reaksjoner. Det sosiale, kulturelle og politiske livet kan selvsagt vekke til live enkelte biologiske reaksjoner, men (fremdeles) handler det om en viss tankevirksomhet utover denne type dyrisk tegnforståelse. Vi beveger og befinner oss i det mangetydige språklandskapet omgitt av en langt fra lettfattelig verden. I dette ligger grunnleggende aspekter ved det som har med frihet - og menneskeverd - å gjøre.
Språklig magi
Daglig leser eller hører vi om politiske signaler. Det er signaler fra statsbanksjefen når han en gang i året beretter om "rikets tilstand". "Snakker Gjedrem renten opp eller ned?" spør journalistene umiddelbart i kor. Dette er en type språkakrobatikk man knapt finner i reklamekampanjer.
Mens vi andre snakker om noe, håper eller tror at noe kan skje, maner eller tryller statsbanksjefer noe frem - og opp eller ned. Når noen kan snakke renten opp - eventuelt ned - sier det mye om den magi språkbruk tillegges.
Og det minner adskillig om signalforståelse av språkbruk. Journalister med økonomi som fagfelt reagerer ikke helt som dyr, men flokkmentaliteten er slett ikke fraværende - slik den heller ikke er det i mange andre sammenhenger. Når utviklingen går sin (nesten?) naturlige gang bare markedskreftene får slippe til, er det relativt lite du og jeg kan gjøre - bortsett fra å shoppe strøm og helse, utdanning og pensjon på en mest mulig rasjonell måte.
Tydelig og entydig
Da blir prisen på bensin et eksistensielt spørsmål. Da blir det å snakke tydelig og entydig særdeles viktig - og riktig.
Krig eller ikke-krig, i disse tider haster det uansett. Tiden er kontinuerlig knapp. Det haster.
Hvorfor? Forventes vi mennesker i økende grad å være i besittelse bare av forhåndsprogrammerte koder - og tanker? Det kan til tider oppleves slik - selv om det ikke er slik.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Aftenposten 24. august 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
