Finansuroen:
Det er ikke mer enn et drøyt år siden begrepet ”subprime” første gang stod på trykk i en norsk avis. Det skjedde 26. februar 2007 i den lakserøde næringslivsavisen Dagens Næringsliv.
Og nå er ”subprime”, eller ”råtne” amerikanske boliglån, nærmest blitt en del av både dagligtalen og lunsjsamtaler. Det er langt flere enn rådmenn og ordførere i enkelte nordlandskommuner som har merket konsekvensene av uroen i de globale finansmarkedene.
Hverdagsøkonomien til Ola og Kari Nordmann preges av hva som skje på de internasjonale finansmarkedene.
Globaliseringen, som kort fortalt er en global integrasjon av produkt- kapital og arbeidsmarkedet, ruller videre med uforminsket kraft.
Vekst i kriser
- Vi kommer til å se flere finansielle kriser. Finansielle ubalanser, instabilitet og antall kriser vil fortsette å øke, sier Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI.
Knutsen er professor i økonomisk historie. Han forsvarte i 2007 sin doktorgrad om Staten og kapitalen i det 20. århundre der han blant annet har studert finanskriser gjennom 100 år.
Globaliseringen har, ifølge Knutsen, ført med seg finansiell instabilitet, økte svingninger (volatilitet) og en oppbygging av finansielle ubalanser. Dette gir god næring til kriser i finansmarkedene.
I perioden fra 1980 til 2002 har BI-professoren identifisert ikke mindre enn 168 finansielle kriser på verdensbasis. Mer enn 100 av disse (117) er av en systemisk karakter. Og det er altså ingen grunn til å tro at det blir færre finanskriser i årene som kommer.
- Finanskriser kan bidra til å rydde og rense opp, men kan også ha alvorlige negative sider, påpeker Knutsen som særlig er opptatt av å sikre forbrukere og amatører mot proffene som fallbyr stadig mer kompliserte produkter.
Reguleringer som smertestiller
Kriser fører gjerne også med seg nye offentlige reguleringer med henblikk nettopp på å beskytte vanlige forbrukere mot proffene.
- Vi kan ikke avskaffe finansielle kriser gjennom offentlige reguleringer, understreker Knutsen. Men, han mener det er mulig å dempe skadevirkningene gjennom fornuftige offentlige reguleringer.
Sverre Knutsen presenterer fire praktiske innspill til arbeidet med regulering av finansmarkedet:
- Bidra til makroøkonomisk stabilitet
- Åpenhet og gjennomsiktighet
- Vise eksponering av risiko
- Skille mellom salg og rådgivning.
Krisenes årsak
I sitt doktorgradsarbeid var Sverre Knutsen blant annet opptatt av å finne frem til årsakene til de to store norske bankkrisene det 20. århundre, den første på 1920-tallet og så i perioden 1987-1992.
Ifølge Sverre Knutsen er det stor grad av sammenfall i hva som var de sentrale årsaksfaktorene til de to finanskrisene som inntraff med 60-70 års mellomrom.
- Årsakene til finansielle kriser finnes hovedsakelig i endringer i institusjonelle rammevilkår, feilslått økonomisk politikk og feilslåtte bankstrategier i oppgangsperiodene som har gått forut for selve krakk- og kriseperioden, konkluderer Sverre Knutsen.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
Referanser:
Artikkelen baserer seg på Sverre Knutsens innlegg om ”Det globale finansmarkedet. Hva skaper det av utfordringer for offentlig sektor?” på Partnerforums vårkonferanse 2008 som ble arrangert 26. mars på BI.
Knutsen, Sverre (2007): Staten og kapitalen i det 20. århundre – Regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet 1900-2005. Doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo.
