Tiltak mot finanskrisen:
Mandag 26. januar 2009 legger Regjeringen frem sin nye tiltakspakke for å begrense de økonomiske skadevirkningene av den internasjonale finanskrisen.
Forventningene til tiltakspakken er mildt sagt formidable, og det mangler ikke på mer eller mindre gode forslag til hva vi skal bruke mer penger på.
Skattekutt stimulerer økonomien
Hilde C. Bjørnland, som er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, anbefaler Regjeringen å sette inn 20 milliarder kroner i den bebudede tiltakspakken.
- Det er viktig at regjeringen stimulerer økonomien gjennom tiltak som bidrar til realøkonomisk vekst og økt sysselsetting, fremholder Bjørnland.
Derfor mener hun at krisepakken bør inneholde skattekutt både til bedrifter og husholdninger, og viser til nyere forskning nyere forskning fra professorene Christina og David Romer ved Universitetet i California-Berkeley.
Deres forskning viser at et skattekutt som tilsvarer en prosent av BNP, vil stimulere BNP i USA med to - tre prosent på kort til mellomlang sikt.
- Denne studien viser mye sterkere effekter av skattelette enn det man tidligere har funnet.
Regjeringens utfordring
Regjeringen i Norge står foran en stor utfordring når den skal skreddersy nye finanspolitiske tiltak. Både i Storbritannia (under en arbeiderpartiregjering) og i USA er reduksjon i skatter og moms del av politiske tiltakspakker som er blitt satt ut i livet.
Tiltakene er ment å skulle motvirke noe av fallet i privat etterspørsel som finanskrisen har skapt, men vil på ingen måte kunne løse krisen.
- Regjeringen bør tenke på hvordan den kan skreddersy tiltak som stimulerer privat forbruk og investeringer. Tiltakene må være slik at de kan settes ut i livet raskt etter at de er vedtatt, anbefaler økonomiprofessoren.
Ifølge Bjørnland hører en fornuftig utformet skattepolitikk, gjerne rettet mot dem med lav inntekt eller utsatte bedrifter, med blant slike tiltak.
Hun mener det er viktig at tiltakene kan tas bort igjen når tidene blir bedre.
- Tiltakene må kunne reverseres, understreker hun.
Hilde C. Bjørnland tar også til orde for å bruke deler av tiltakspakken til å bygge ut offentlig infrastruktur.
- Økte offentlige utgifter i form av vedlikehold av skoler og veier, kompensasjon til kommunene for bortfall av inntekter bør være med.
Nye rentekutt i sikte
De neste rentemøtene i Norges Bank er berammet til 4. februar og 25. mars 2009.
Hilde Bjørnland påpeker at behovet for nye rentekutt avhenger av hvordan krisepakken er satt sammen, og hvilke sektorer som får stimulans gjennom tiltakene.
Hun anbefaler ytterligere rentenedsettelse på 0,5 prosentpoeng enten i februar eller mars, avhengig av innretningen på tiltakspakken.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
