KOMMENTAR: Gudmund Hernes om amerikansk politikk
Valget av Barack Obama til USAs 44. president var et vannskille. Han brøt med forgjengerens politikk, ga ny retning i internasjonale relasjoner og nytt håp til verdens befolkning.
Men alt er ikke såre vel i hans hjemland. Jeg tenker ikke på den økonomiske krisen som eter seg dypere inn, med voksende ledighet og svekkede budsjetter i delstatene som undergraver alt fra utdannelse til miljø. Heller ikke på krigene som USA er floket inn i, eller klimakrisen som merkes både ved ekstremvær (Katrina) og i tørke og kronisk vannmangel (California).
Nei, det mest urovekkende er endringene i det politiske klimaet og erosjonen av politisk kultur.
USA som forbilde
USA har vært et forbilde: Nasjonen ble født da kolonier gjorde opprør. De fikk en konstitusjon bygget på opplysningstidens ideer om likeverd og maktfordeling, som også Eidsvoldsmennene hentet inspirasjon fra. Som det er sagt: Det amerikanske systemet ble formet av genier slik at det kunne styres av idioter. Spørsmålet nå er om systemet kan stå imot kynikere.
Ikke at USAs historie er plettfri, tvert om: den har en dyster understrøm som omfatter alt fra fordervelsen av indianerne til slaveriet som først ble avskaffet etter en bitter borgerkrig; fra rasisme som har bestått til vår tid, til rovkapitalisme og imperialisme. Og stadig ulike former for ekstremisme, som mccarthyismen i 1950-årene. Ja, den republikanske presidentkandidaten i 1964, Barry Goldwater, sa «extremism in the defense of liberty is no vice».
Urovekkende tendenser
De urovekkende tendensene nå har mange komponenter og uoversiktlige konsekvenser. Viktigst er forfallet til det republikanske parti, som prøver å gjenerobre makten ved å blokkere alle presidentens initiativer.
Dette startet i 1994 med republikanernes «Contract with America». Partiet vant da flertall i Kongressen på en ideologisk kompromissløs linje om velferdsreformer, balanserte budsjetter og kriminalitet. Ja, dette flertallet mot Clinton gikk så langt som til å «shut down the government» ved å stanse bevilgningene til en rekke offentlige institusjoner.
Paradoksalt nok har knapt noen ført en så uansvarlig økonomisk politikk som George W. Bush. Samtidig fortsatte han den hardkonservative linjen med en hittil ukjent kynisme. Republikanerne presset lobbyister for penger, de brukte rettsapparatet til å trakassere meningsmotstandere og anført av Karl Rove, visestabssjefen til Bush, ble sverting en regulær del av politiske valg. Løgnene om presidentkandidaten John Kerry er et eksempel.
Mobbingen av Obama
Obama ble gjenstand for deler av dette under presidentvalget. Noe av mobbingen var så ekstrem at republikanernes presidentkandidat, John McCain, tok avstand fra den. Siden er det blitt verre. Det slynges ut påstander om at Obama ikke er født i USA (som presidenter må være), at han ikke er amerikansk statsborger, at han er muslim, at helsereformen vil føre til at eldre settes på dødslister, og så videre.
Mye av dette målbæres av det man kaller «talk radio», og den mest høylytte radioverten og mytemakeren er Rush Limbaugh. Men også andre medier, som Fox News, tar del i en systematisk undergraving av president Obama og hans program. En rekke konspirasjonsteorier vever sammen ulike former for frykt om alt fra homoseksuelle til sosialisme og FN.
Armslaget for kynikerne er blitt større fordi tradisjonelle medier, aviser og tv-kanaler, er svekket. Det er også landsomfattende organisasjoner, som amerikansk fagbevegelse. Samtidig gjør kommunikasjon via internett at budskap blir mindre filtrert enn før. Samlet betyr dette et betydelig fall i politisk kultur, enkelt sagt: fra opposisjon til obstruksjon.
3 grunner til optimisme
Finnes grunner til optimisme? Jeg ser tre.
- For det første at mytebyggerne i mediene også overdriver sin egen makt. Limbaugh har nok flere lyttere enn tilhengere: høy røst i radio oversettes ikke direkte til stemmer i valg.
- For det andre den demografiske endringen av det amerikanske samfunn: etterkommerne etter innvandrere fra Europa minker som andel av USAs voksende befolkning, og kongressrepresentantene fra det republikanske parti stammer nesten bare fra denne gruppen.
- Den tredje grunnen er det høye eksempelet Barack Obama selv setter for politisk kultur, nettopp en grunn til at den amerikanske høyrefløyen søker å undergrave ham.
For alle oss andre er forfallet i USA noe som bør mane både politikere og medier til å ta et særlig ansvar for de normene og den adferden de selv manifesterer og legitimerer.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 16. oktober 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
