KRONIKK: På jakt etter lykken
Brutto nasjonalprodukt (BNP) er et fascinerende tall. Det forteller mye om det samlede økonomiske aktivitetsnivået i et land. Få tall får samme oppmerksomhet.
Ikke sjelden brukes imidlertid BNP per innbygger til å si noe samfunnets utvikling og velferd. Ulempene med å bruke BNP til slikt er mange. BNP teller også ting vi ikke ønsker, som innbrudd og sykdom, og utelater blant annet natur, innsats i hjem og frivillig arbeid, sosial fordeling og er blind for kultur og livskvalitet.
«Helten» for BNP ville være en døende kreftpasient på dyre medisiner samtidig som hun har en komplisert skilsmisserettssak gående.
Kan lykke måles?
Kan et måltall for Brutto nasjonal lykke (BNL) være et alternativ? Eller et tillegg? Finanskomiteen i Stortinget ba i juni Finansdepartementet om å gjøre rede for dette i høst. Akkurat nå raser en debatt om hvilke nye måltall man skal bruke blant forskere internasjonalt. I løpet av september kommer også et viktig bidrag fra den Sarkozy-initierte kommisjonen som Joseph Stiglitz leder.
En vanlig innvending har vært at det ikke er mulig å måle noe så subjektivt som lykke. Dette stemmer ikke lenger. Det siste tiår har fagfeltet eksplodert. Bare i økonomiske fagtidsskrifter ble det publisert fire artikler i 1991-95, og over hundre i 2001-2005.
Måleverktøyene finnes
Det fins både enkle måleverktøy som «Vil du stort sett beskrive deg selv som meget lykkelig, ganske lykkelig, ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig?» og mer omfattende spørreskjemaer.
Studier med gjentatte målinger over dager og uker ved hjelp av håndholdte digitale enheter og mobiltelefoner, har vært gjort. I tillegg til egenscorer, har forskere bedt andre mennesker angi hvor lykkelige de opplever at en person er, hvor ofte hun smiler etc. Fysiologer har målt stress- og hormonkonsentrasjoner og nevropsykologer har målt hjerneaktivitet. Funnene samvarierer godt med egenrapportert lykkefølelse.
Det ser ut til at folk svarer både konsekvent og gir svar som vi faktisk er interessert i. Det er vanlig å skille mellom lykke (en følelse) og livskvalitet som tilfredshet med livet (en vurdering). Lykkefølelse går opp og ned i løpet av dagen og fra dag til dag, men likevel har noen mennesker – i lengre perioder – et klart høyere nivå av lykkefølelse og tilfredshet enn andre. Lykkelige mennesker blir for eksempel fortere frisk etter virus og operasjoner, noe som reduserer helseutgifter
Kan lykkemål brukes til noe?
Etter tusenvis av studier er forskere enig i at opplevd velvære kan studeres også vitenskapelig og kvantitativt. Rent matematisk er det enkelt å summere slike responser til et nasjonalt lykkemål. Men spørsmålet nå er hva vi ønsker bruke denne type data til?
Et mye diskutert funn har vært at folk i gjennomsnitt ikke blir lykkeligere når de blir rikere over tid. I fattige land hjelper BNP-vekst på lykken, mens i rike land har mer enn dobling av det økonomiske konsumet ikke gjort folk lykkeligere, hvis man skal tro på de langsiktige målingene.
Hvordan kan det ha seg at vekst i inntekt ikke hjelper på lykken i rike land? Forskningen viser at for mange er sammenlikninger med hvor mye andre har, viktigere for deres livskvalitet enn inntekten i kroner. «Hver gang en venn lykkes, er det noe i meg som dør.»
Mer rikdom gjør oss ikke lykkeligere
Hvis alle sammenlikner seg med andre, så hjelper det ikke at hele samfunnet blir rikere. «Det er ikke nok å lykkes – andre må feile». Forskning viser også at folk venner seg raskt til hva man allerede eier. «Jeg kjeder meg». Ting blekner. Ambisjoner om å eie nye ting vokser fortere enn evnen til å skaffe seg flere eiendeler.
Slike funn undergraver selve det økonomiske fundament vårt samfunn er bygd på. Vi vet nå at ytterligere vekst alene ikke vil gi folk et bedre liv, men at det går på bekostning av naturens biodiversitet og gjør klimaendringene enda mer omfattende. Spørsmålet blir da om det er fornuftig å fortsatt ha BNP-vekst som overordnet samfunnsmål?
Erkjennelsen av hvor begrenset BNP er som velferdsmål, har allerede gitt mange nye forslag. Stiglitz-kommisjonen vil snart komme med en oversikt over alternativene og prioriterte forslag til nye. Blant indikatorene for livskvalitet som Stiglitz vil foreslå, er først et samlet mål på helse, utdanning, politisk frihet, dernest menneskers tidsbruk (tid i ubehag og tid anvendt til opplevd viktige ting), samt opplevd velvære.
Overordnede samfunnsmål
For noen kan det være fristende å løpe etter mest mulig lykke for flest mulig som overordnet samfunnsmål. Men det fins flere gode argumenter mot å la BNL erstatte BNP. For det første fordi det er vanskelig å vite hva lykke er. Filosofer har drøftet det gode liv i mer enn 2500 år, og er ennå ikke enige. Mange vil ha seg frabedt at staten blander seg i hva som gir en selv lykke, og mener dette minner om en skremmende, orwellsk formynderstat. Hvis lykke er det viktigste, ville de beste tiltakene kanskje være å påby folk å spise lykkepiller og prioritere forskning på stadig bedre piller?
Slike skremmebilder behøver ikke være eneste måten å anvende lykkemål på. Men nettopp fordi det fortsatt foreligger målevansker og at det er åpent hvordan best anvende lykketall til politikkutvikling, så foreslår psykolog og nobelprisvinneren i økonomi Daniel Kahneman å begynne et annet sted. Han foreslår at vi bør skaffe bedre tall på hvordan folk faktisk har det over tid. Jo større andel tid befolkningen befinner seg i en ulykkelig, smertefull eller fortvilt tilstand, desto lavere lykke er det i samfunnet.
Poenget er ikke å maksimere et uklart lykkebegrep, men å redusere ulykke. «I fjor gikk ulykken ned åtte prosent i Oslo.» En sivilisasjon kan vurderes ut fra hvor godt den tar vare på sine svakeste medlemmer. Løsningen har den fordel at den fokuserer på hvordan de svakeste kan hjelpes, samtidig som den ikke dikterer en retning for hva som gir borgerne økt livskvalitet.
Å ha BNL som styringsverktøy kan redusere presset for stadig høyere konsum. Politikken kan bli innrettet mer for livskvalitet og menneskelig utvikling enn mot økonomisk vekst.
Samtidig er det ingen garanti for at dette gir mer bærekraft. BNL handler i hovedsak om hvordan mennesker har det, ikke natur eller klima. Hvis du blir lykkelig av å kjøre firehjulstrekker gjennom naturreservatene, hvorfor ikke? Hvis du trives med lange utendørs boblebad om vinteren, hvorfor da begrense det?
Lykketall - ingen garanti for bedre klima
Lykketall gir ingen garanti for oppslutning om en aktiv klimapolitikk. På den annen side vet vi at ødelagt natur, katastrofer og konflikt ruinerer livskvaliteten. En langsiktig satsing på livskvalitet vil antakelig gå hånd i hånd med bærekraft.
Konklusjonen må bli at vi trenger et lite sett gode måltall som politikk og velgere kan styre etter de neste 30-100 år. Her vil både BNP, BNL samt biodiversitet og klima være gode kandidater. Vi trenger gode tallserier som begynner nå for å kunne vurdere betydning av tiltak i framtida. Det vil gi et mer realistisk bilde av samfunnets helhetlige velferd om 30 år enn i dag.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagbladet 21. september 2009. Kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2009, som har evolusjon og bærekraft som hovedtema.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
