KOMMENTAR: Gudmund Hernes om økonomifaget
Originalitet betyr å lansere andre forestillinger enn dem som alt er i omløp. Men blir de for originale, risikerer man å bli utdefinert som sær, i verste fall som gal.
Så vi forankrer våre forestillinger på to måter:
1) Vi kjeder dem sammen i tankerekker – ja, vi føyer dem sammen i hele tankebygninger eller paradigmer. Det gjør deloppfatninger robuste fordi man ikke kan skifte ut en med en annen som legobrikker uten at det fører til inkonsistenser. Dette kan man kalle tenkningens logiske imperativ: vi forlanger at det man tenker og tror må henge sammen!
2) Den andre forankringen er sosial. Vi stoler ikke utelukkende på våre egne forestillinger, selv når de er godt sammenfelt. Vi stoler på dem når de er delt med andre. Ja, andres enighet sikrer at det jeg selv tror og mener er rett og holdbart. Dette kan kalles tenkningens sosiale imperativ. For mennesker har en ubendig trostrang, vi vil gjerne slutte oss til og slutte oss sammen om noe som er større og mektigere og renere enn oss selv.
Økonomi som religion
Folk som tenker og mener det samme får en kollektiv identitet som forsterkes når ulike grupper mener ulike ting. Da kan trostrang slå over i trostvang. De som ikke er enige med oss «har ikke skjønt det», sprer vranglære eller er rett og slett vantro. Som det sies i Markus 16,16: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.»
Verst av alt er overløpere, renegater, som forlater det de før trodde og dermed svikter oss. Så ulike trossyn kan slå over i folk som utstøtes, kjettere som forfølges og i religionskrig. Ikke bare religioner er religioner.
For eksempel har både kommentator i Financial Times Samuel Brittan og professor Robert H. Nelson analysert økonomi som religion.
Gir nødig slipp på den vakre tankebygning
Men er det ikke nettopp kjennetegnet ved en vitenskap at dens teser kan falsifiseres? Jo, det er Poppers berømte krav. Problemet er at både det logiske og det sosiale imperativ kommer i veien.
For hvis man har en konsistent og vakker tankebygning, gir man nødig slipp på den. Snarere enn å erkjenne at noe er feiltenkt, vil man prøve å utbrodere teorien ved en episykel, en tilleggsforklaring som gjør det mulig å beholde den logiske grunnplanen. Det er enklest å holde fast ved bildet av verden selv om verden er en annen. For oppgir man sentrale teser eller dogmer, kan man bli støtt ut av det gode selskap, ja til og med holdt for kjetter.
«Exhibit 1»
Dermed er vi fremme ved «Exhibit 1»: Alan Greenspan, som var sjef for den amerikanske sentralbanken i to tiår med kallenavnet «The Maestro». I 2007 utga han en selvrosende selvbiografi som starter med hvordan han reddet verden fra finanskrise etter 11. september.
Han presenteres som sjefen i kommandorommet for den globale økonomi, som øser av sin visdom slik at vi andre kan «få grep på den underliggende dynamikken som driver verdensbegivenhetene» og «de universelle drivkrefter bak økonomisk vekst». Boken ga «et helt livs visdom og innsikt, destillert ned til et elegant uttrykt, helhetlig verdenssyn».
Greenspan mente han reddet verden fra finansielt kollaps etter 11. september. Mange vil hevde at hans mangel på forståelse og hans feilslåtte politikk var en hovedgrunn til den større krisen som ble utløst i 2008. Ja, for et år siden innrømmet Greenspan det selv i en høring i Kongressen. Den 23. oktober ble han spurt: «Med andre ord, du fant at ditt virkelighetsbilde, din ideologi, ikke var rett, ikke virket?» og Greenspan svarte: «Akkurat, presist. Grunnen til at jeg var sjokkert var nettopp at i 40 år hadde jeg god erfaring for at den virket eksepsjonelt bra!»
Nye kriser vil komme
Men sannhets erkjennelse varer ikke evig. Nå har Greenspan uttalt seg på nytt, denne gang til BBC. Han sier at økonomiske kriser vil komme igjen, dog alltid i ny form. Men selv om alle kriser er forskjellige, har de én felles kilde: «Det er den evige evne mennesker har, når de har vært gjennom en lengre periode med vekst, til å anta at den vil fortsette.»
Med andre ord: Mennesker er ikke som det står i de økonomiske lærebøker. De er ikke rasjonelle. De lærer ikke. De kan ikke bygge institusjoner som er sterke nok til å bøte på menneskers skrøpelighet. Det er som med arvesynden: Den ligger i vår medfødte, uutryddelige natur, en iboende tendens til å handle mot all fornuft og tidligere erfaring.
Da hjelper det heller ikke å regulere. Og er det som arvesynden, er Greenspan selv uten skyld.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 25. september 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
