Få politiansatte straffes

Vi trenger et polititilsyn som skal beskjeftige seg med langt mer enn straff, selv om straff også er viktig, utfordrer BI-professor Petter Gottschalk.

AKTUELL DEBATT: Politiets egen kriminalitet

Først hadde vi et særskilt etterforskingsorgan (SEFO) som skulle sørge for at kriminelle ansatte i politiet ble straffet.

Nå har vi Spesialenheten for politisaker som skal sørge for at kriminelle ansatte i politi- og påtalemyndigheten som begår straffbare handlinger i tjenesten, blir straffet.

I fremtiden trenger vi Polititilsynet som skal forebygge kriminalitet i politiet og sørge for integritet og ansvarlighet i tjenesten.

I vår kom det en offentlig utredning om politiets egen kriminalitet i form av en offentlig utredning (NOU). Den inneholdt lite nytt. Utredningen vil derfor heller ikke få særlige konsekvenser.

Professor Petter Gottschalk, Handelshøyskolen BI.

Overraskende tall

Selv har jeg nå gått gjennom sakene til alle de 57 politiansatte som har vært tiltalt av Spesialenheten de siste fire årene. Det var for meg overraskende lesning. Av de 57 tiltalene som Spesialenheten tok ut, ble hele 22 politiansatte frikjent i retten, mens 35 politiansatte ble dømt.

Av de 57 tiltalte var 13 tiltalt for vold, fem for seksuelle overgrep, to for fangemishandling, 11 for trafikkforseelser, ni for korrupsjon, fire for bevismanipulering og 13 for lekkasje av konfidensiell informasjon.

Når jeg ser på motivet for den påstått kriminelle handlingen, dreier fem saker seg om profesjonell vurdering, 22 saker seg om effektivt politiarbeid, 12 om negativ reaksjon og 18 om personlig gevinst. Få dømte politiansatte havner i fengsel.

Intern varsling

En positiv overraskelse er hvor mange saker som er kommet til overflaten takket være intern varsling. 22 saker skyldes intern varsling, der en kollega, overordnet eller underordnet har rapport mistanke om kriminalitet. Det er et høyt tall og kan gi inntrykk av at taushetskoden ikke er så utbredt i norsk politi som i andre land.

Intern varsling er viktig, blant annet fordi det viser seg at da blir sakene tatt langt mer på alvor av domstolene enn når det er en ekstern anmeldelse med en anmelder som har sine egne tvilsomme motiver for å anmelde en politiansatt. Nesten alle politiansatte som var tiltalt basert på intern varsling, ble dømt i retten.

Steget kraftig

Det er for tidlig å si hvordan det står til med intern varsling i kjølvannet av «politikrisen». Vi kan imidlertid trekke en parallell til «finanskrisen», der det forventes at økonomisk kriminalitet har steget kraftig det siste året, fordi oppdagelsesrisikoen har gått ned. Tilsvarende kan være tilfellet i norsk politi.

Derfor er det ikke godt nok med Spesialenheten. Den beskjeftiger seg bare med ett eneste tema, nemlig straff.

Vi trenger et polititilsyn som skal beskjeftige seg med langt mer enn straff, selv om straff også er viktig. Et polititilsyn skal føre tilsyn med politietaten og sørge for at norsk politi med sine 13 000 ansatte blir gjenstand for samme rettferdighet som alle oss andre. Forhåndsdømming, som i Obiora-saken, er like uakseptabelt for politfolk som for andre.

Artikkelen er publisert i Aftenposten 2. September 2009 under vignetten ”Replikk”.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til


 

Del denne siden: