RAPPORT: Energi- og klimaplan for Norge til 2020
Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI har sammen med Sintef Energiforskning og Energibedriftens Landsforening (EBL) utarbeidet en ny rapport som presenterer en helhetlig energi- og klimaplan for Norge frem til 2020.
Rapporten viser hvordan Norge konkret både kan oppfylle Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene som forventes å komme når EUs energi- og klimapakke blir del av norsk lov.
- Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene, er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig, og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse, fremholder professor Jørgen Randers, som leder Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
Fem tiltak gjør susen
Ekspertgruppen som har utarbeidet ny energi- og klimaplan for Norge, mener at det er mulig å nå målene i Klimaforliket gjennom fem tiltak. De foreslåtte tiltakene vil føre til kutt på 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
- Fase ut all oljefyring
- Elektrifisere 20 prosent av personbilparken
- Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten offshore
- Installere karbonfangst og -lagring på seks industrielle punktutslipp
- Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesielle områder.
- Vi har valgt å fokusere på et lite antall tiltak som krever et begrenset antall beslutninger og beslutningstakere for å gjøre planen så gjennomførbar som mulig. Det er bare for politikerne å gjøre om rapporten til en stortingsmelding, oppfordrer Randers.
Pant og støtte
Blant tiltakene som foreslås er å innføre en tidsbegrenset panteordning for gamle oljekjeler, slik at oljefyring gradvis fases ut. Et annet forslag er å elektrifisere 25 prosent av bilparken.
– Dette kan gjøres ved å innføre en reduksjon i engangsavgiften for hel- og delelektriske bilder på 30.000 kroner. Der engangsavgiften er lavere enn 30.000, bør støtten utbetales direkte til kjøper, sier Randers.
Rapporten foreslår også karbonfangst og lagring ved industrianleggene på Mongstad, Kårstø og Melkøya samt tre Norcem, Yara og Ineos i Grenland.
– For å få til dette, må regjeringens månelandingsprosjekt bli en realitet. Derfor står vi på sidelinjen og heier, sier Randers.
Andre tiltak er å elektrifisere en firedel av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, intensivere arbeidet med energieffektivisering og øke produksjonen av fornybar kraft og biodrivstoff.
– Hovedproblemet i dag er et beslutningsproblem. Vi har ikke et teknologisk problem. Eller et økonomisk problem. Det er bare skrekkelig vanskelig å bli enige om noe. – Det er mulig å gjøre mye mer enn det vi kommer med her og det er noenlunde lett å gjennomføre, sier Randers.
Prislapp: 7 milliarder kroner i året
Rapportens forfattere har beregnet kostnadene ved hvert enkelt tiltak som foreslås. Prisen blir 7 milliarder kroner årlig fram til 2020. Det tilsvarer1 prosent av statsbudsjettet eller ca. 0,5 % av bruttonasjonalprodukt (bnp).
Dermed blir prislappen rundt 77 milliarder kroner for å få Norge til å oppfylle EUs og Stortingets klimamål. Ifølge rapporten utgjør dette litt under én prosent av statsbudsjettet, eller litt under en halv prosent av Brutto nasjonalprodukt.
- Kostnadene bør ikke være avgjørende. Vi bør kaste oss rundt og gjennomføre flere av disse tiltakene, sier miljøvernminister Erik Solheim.
Referanse:
Randers, Jørgen, Aam, Sverre, Bysveen, Steinar (2009): ”ENKL-Planen: En energi- og klimaplan for Norge til 2020”, utarbeidet av Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, SINTEF energiforskning og Energibedriftenes Landsforening (EBL). Rapporten ble lansert 16. mars 2009.
