BI FORSKNING: Investorer og prising av aksjer
Da finanskrisen slo inn for fullt, rammet det aksjemarkedene over hele verden. Aksjeeierne så formuene skrumpe inn. Prisen på aksjer, aksjekursene, falt dramatisk. Og det var heller ikke sånn at når det gikk dårlig med aksjekursen til et selskap, så gikk det bra med et annet.
Svingningene på børsen var store, og det rammet de aller fleste av selskapene. Dermed forsvant mye av effekten ved å spre investeringene på flere aksjer (diversifisering).
Finansforsker Christian Heyerdahl-Larsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI utviklet økonomiske modeller som tar høyde for at folk er forskjellige.
Vi mennesker har blant annet forskjellig holdning til å ta risiko.
Heyerdahl-Larsen har gjennomført flere ulike studier av hvordan forskjellighet (heterogenitet) påvirker aksjekurser, valuta og renter.
Risikovillighet på børsen
Det er mer risikofylt å kjøpe aksjer enn å sette pengene i banken. Økt risiko kan betale seg i form av muligheten til økt avkastning (fortjeneste). Noen av oss velger å sette inn pengene på bankkonto i forvisning for å få renteinntekter, mens andre gjerne tar sjansen på å plassere pengene i aksjemarkedet, med håp om store aksjegevinster.
I gode økonomiske tider, vil den risikovillige sitte igjen med mesteparten av formuesøkningen, mens bankspareren må nøye seg med en langt mer beskjeden renteinntekt.
Når tidene blir dårligere, og nedgangstider rammer aksjemarkedene, straffes den risikovillige aksjeinvestoren atskillig hardere enn de som har ikke har tatt like store sjanser med sparekapitalen sin.
Multiplikatoreffekt
Faller aksjekursene raskt, kan den risikovillige aksjeinvestoren bli tvunget til å selge unna deler av aksjebeholdningen sin. Aksjene må da selges til noen som ikke er villige til å betale så mye for å ta risiko.
Dette vil føre til at aksjekursene faller ytterligere, påpeker Heyerdahl-Larsen. Det at vi har forskjellig holdning til å ta risiko, skaper en multiplikatoreffekt på børsene. Han har gjennomført en rekke tester av sin modell med investorer med ulik risikovillighet.
Heyerdahl-Larsen påviser i sin studie at investorenes ulike holdninger til risiko bidrar til å forklare de store svingningene på børsene i nedgangstider. Dette bidrar også til å forklare hvorfor aksjekursene til de ulike selskapene følger hverandre i nedgangstider.
Studien bekrefter også at det kan ha mye for seg å være på kjøpersiden når aksjene har fått juling på børsen.
- I dårlige tider vil den forventede avkastningen være høy. I gode tiden vil den forventede avkastningen på investeringene være lavere, fremholder Heyerdahl-Larsen.
Vaner og valuta
I sitt doktorgradsprosjekt har Christian Heyerdahl-Larsen også utviklet en modell som kan bidra til å forklare de relativt store svingningene i valutakurser.
Her tar han utgangspunkt at det er forskjeller på investorer i ulike land. Som nordmenn har vi en tilbøyelig til å foretrekke norske produkter og tjenester. Og da er det kanskje ikke så overraskende at franskmenn gjerne foretrekker fransk, mens engelskmenn helst går for britiske varer. Tilsvarende nasjonale preferanser finner vi de fleste land.
Det er også slik at noen har mer penger å bruke enn andre.
Heyerdahl-Larsen finner at disse to ulikhetene (heterogeniteten), nasjonale preferanser og hvor mye vi bruker i forhold til andre, er med på å forklare de relativt store bevegelsene i valutakurser.
Referanse:
Christian Heyerdahl-Larsen disputerte 18. August 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Asset Pricing with Multiple Asset and Goods".
Christian Heyerdahl-Larsen har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet siviløkonom fra BI og har en mastergrad i finansiell matematikk fra Cass Business School. Heyerdahl-Larsen er ansatt som forsker ved Institute for Financial Research (SIFR) i Stockholm.
Bedømmelsekomitén har bestått av førsteamanuensis Ilan Cooper ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen), professor Burton Hollifield ved Tepper School of Business, Carnegie Mellon University (1. opponent) og førsteamanuensis Mike Gallmeyer ved Mays Business School, Texas A&M University (2. opponent). Førsteamanuensis Paul Ehling ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
Artikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 18. august 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
