Hva er det med oss gutta?

Feminisering av skolen og andre institusjoner gjør maskulinitet til et taperprosjekt, utfordrer Gudmund Hernes, som er forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om mannsrollen

Vi har det fra en så klok samfunnskritiker som Peer Gynt. I møtet med Anitra slår han fast: «Mennene, barn, er en skrøpelig slekt.» Dokumentasjonen for det er god.

Det fødes litt flere gutter enn jenter. Men kvinnene lever lenger – hele seks år i snitt. Menn begår selvmord tre ganger så ofte som kvinner, de er mer utsatt for ulykker og de dominerer i kriminalstatistikken, særlig blant unge. Mannsrollen er en helserisiko og en samfunnsfare.

Gudmund Hernes, forsker ved FAFO og professor II ved BI.

Peer Gynt hadde rett

Så ja, Peer Gynt hadde rett. Spørsmålet er om han har fått mer rett. Mye taler for det.

Ta skolen: For noen tiår siden var det unge menn som, slik det het, «fikk utdannelse». Det betød at jentene ble styrt av andre forventninger og altså i større grad utenom skoleverket.

Nå er videregående opplæring en rett for alle og dermed for jenter. Og jentene topper statistikkene. De er mer motivert for skolegang, de faller mindre fra, og de gjør det bedre. Ikke minst ser man det blant innvandrerjenter: I den sosialdemokratiske skolen som frikobler utdannelse fra økonomi, rykker de fra sine brødre og hever seg over sin bakgrunn når de får sjansen. I høyere utdannelse er nå hele 60 prosent av opptaket kvinner. De tar også mer enn mannlige studenter de lange løp. Kjønn slår også ut blant unge på trygd.

Hvor faller mannen gjennom?

Mest slående er dette: barnløsheten øker – og mest blant menn. Ja, hver fjerde mann på 40 er uten barn – for tjue år siden var tallet 16 prosent. Det er en sterkere seleksjon for å bli far enn før. Samtidig øker antallet menn som har barn med flere kvinner. Kari Skrede sier at dagens kvinner heller vil ha barn med menn som har barn fra før, enn med menn de ikke vurderer som like attraktive: «Det er en resirkulering av pent brukte menn.»

Spørsmålet er derfor: Hvorfor faller menn fra og hvorfor faller de igjennom? Noen mulige forklaringer:

  • Menn er programmert for jungelen, den rå kamp for tilværelsen, for dyst, for strid og krig, for apestadium. Så jo mer siviliserte samfunn vi skaper, desto mer forhistoriske blir de i sin legning og rustning. I moderne samfunn er menn gått ut på dato.
  • Kvinner er det sterke kjønn, men det maskeres i samfunn som ikke er likestilt. Menn kan ha det i beina, men kvinnene har det i hodet. Dessuten har kvinnene bein i nesen, og de skjønner bedre enn menn å utsette belønninger. Ja, de er programmert for det: Det som skal bli velskapt, får du ikke over natta – det tar ni måneder, minst.
  • Gutta er enige med religionsforsker Hanne Nabintu Herland, som vil avlyse kvinnekampen og forstår at gutta vil ha utenlandske kvinner som liker sex og er gode til å lage mat. Hvem ønsker ikke en geisha som samtidig er god på thaimassasje – en katt på hett blikktak som også mestrer haute cuisine? Som ikke maser, men som masserer, som ikke stiller krav om å ta oppvasken, rydde og følge opp ungene? Så mens forklaringen om at kvinner er det sterke kjønn rett og slett betyr at menn taper i konkurransen, er forklaringen her at de ikke tåler likestillingen.
  • Feminisering av skolen og andre institusjoner gjør maskulinitet til et taperprosjekt. Gutter lærer tidlig at jenter både er bedre og gjør det bedre, med «trained incapacity» – tillært evneløshet – som resultat. Menn gir seg i tide.
  • I motsetning til det evolusjonspsykologer og sosiobiologer vil ha oss til å tro: gutta vil ikke spre sine gener – de vil bare ha seg et nummer. Og det kan man nå få uten å få barn. Pillen opphever Darwin.

Spørsmålet er hvor dette fører oss. Jeg tipper tendensene vil forsterkes. Ta bare dette faktum: Så sent som i 1971 var det 36 657 menn og 16 725 kvinner ved universiteter og høyskoler.

Det var lett for en kvinne å finne en mann på høyde med seg selv – statistisk kunne hver velge mellom to. Nå er det seks kvinner om fire mannlige studenter. Skal kvinner ha en fast partner på samme nivå, må de ta en på deling. Eller ta en av samme kjønn. Alternativet er å finne en mann med lavere utdannelse og utsikt til dårligere inntekt. Da kan det være like greit å klare seg uten et eksemplar av den skrøpelige slekt.

Så menn vil velges vekk. Og menn som er veiet og funnet for lett, risikerer overvekt, uhelse, ensomhetens kvaler og singellivets farer. Hva var det Hobbes sa om naturtilstanden, som menn kommer fra: «the life of man solitary, poor, nasty, brutish, and short.»

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 4. september 2009.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

Del denne siden: