AKTUELL DEBATT: Morten Emil Berg om coaching
Coachingbransjen kritiseres for manglende forskning. Bransjen er imidlertid fremdeles i puberteten og jobber med å finne sin identitet.
Det er uenighet om definisjon og metode.
Forskning viser likevel at coaching kan gi resultater:
- Ledere blir mer menneskeorienterte og leder medarbeidere til å lede seg selv. Ledere blir mer fleksible og får et større handlingsrepertoar.
- Effekten av lederkurs øker når man bruker coaching i etterkant av kurset. Det trenes på nye ferdigheter, fremfor bare å få tilført kunnskap.
- Coaching kan føre til økt selvinnsikt, mestringstro og ansvarsfølelse.
- Bruk av coach kan øke effekten av tilbakemelding. Forslag til flere løsninger gis.
Coaching er preget av anekdoter om suksess og fiasko. Et eksempel er læreren som ikke makter å skape engasjement blant elevene sine. Læreren lar imidlertid elevene fungere som coach og mentor for elever på lavere trinn. Læreren bruker pygmalioneffekten og behandler elevene slik han ønsker at de skulle være.
De store elevene føler at de blir vist tillit. De bruker sine signaturstyrker, f.eks. kreativitet, til å hjelpe andre. Slikt gir mening og mestringstro. De yngre elevene synes det er stas at store elever bryr seg om dem.
Prosjektet blir en suksess.
Generelt utfordrer coaching oss til å retolke egen situasjon, reformulere mål, prøve ut nye virkemidler og hele tiden lære av prosessen.
Slik får coaching effekt
Flere betingelser må være til stede for at coaching skal ha effekt:
- God personkjemi mellom coach og den som coaches, er viktigere enn den formelle bakgrunnen til coachen. En dyktig coach er flink til å lytte, gir utfordrende tilbakemelding og oppfordrer til handling.
- Personens modenhet for coaching er avgjørende for at adferdsendring kan skje.
- Medarbeideren må ha god støtte i organisasjonen, f.eks. fra egen leder.
- Lederens egne antagelser om coaching er viktige fordi dette kan bli selvoppfyllende profetier. Ledere må ha mestringstro og tillit til sine medarbeidere for å kunne bruke en coachende lederstil.
Forskning med svakheter
Forskning på coaching har svakheter: Kontrollgruppe kan mangle, datainnsamlingen skjer gjerne ved selvrapportering og antall informanter er begrenset.
Likevel legger den forskning som er gjort, et godt grunnlag for videre utvikling. Ikke minst vil coaching bygge på forskning fra positiv psykologi.
Positiv coachingpsykologi har en visjon: Å støtte og utfordre individ, team og organisasjoner til å "blomstre". Hensikten er å realisere det hele og meningsfulle liv. Det innebærer en balanse mellom tre verdier:
- Hedonisme - å oppnå glede og unngå smerte.
- Eudaimonia - å utvikle sitt potensial.
- Altruisme - å hjelpe andre mennesker til å lykkes, samtidig som man jobber for noe som er større enn en selv.
Hvert individ må finne frem til sin balanse. For å oppnå denne balanse må individets signaturstyrker utvikles.
Signaturstyrker er bl.a. visdom, mot, selvdisiplin, glede og takknemlighet.
Positive emosjoner utløser kreativitet
Forskningen til Barbara Fredrickson og Sonja Lyubomirsky tyder på at det er sammenheng mellom positive emosjoner som glede og at medarbeidere er kreative og produktive. Medarbeiderne har dessuten bedre helse og mindre sykefravær.
Hvordan kan signaturstyrker utvikles? Forskningen til Suzy Green mfl. viser at det er sammenheng mellom coaching og signaturstyrker som håp, glede og selvdisiplin.
Gjennom coaching kan vi få et nytt lederideal som jobber for at mennesker skal utvikle både sin profesjonelle og sin personlige rolle. Resultatet blir at ledere og lærere deltar i et dannelsesprosjekt.
Intensjonen er å bidra til at organisasjoner lykkes, samtidig som individet utvikler sine signaturstyrker og lever et meningsfylt liv.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg økonomidebatt i Dagens Næringsliv 1. oktober 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
