KOMMENTAR: Odd Gisholt om hemmelighold i dagligvarehandelen
Det samme med Gunnar Nilsen som drev Stabburet. Det var Fredrikstad varene kom fra. Slik er det ikke lenger.
Sjokoladen fra Freia kan komme fra Belgia og Stabbur-varene er muligens svenske. Men hvorfor tar jeg opp temaet? Spiller det noen rolle hvor varene kommer fra? For noen forbrukere er det viktig, for andre mindre viktig.
Det som er problemet slik jeg ser det, er at tilbyderne av varene ikke kommuniserer klart hva som er varens opprinnelse. Det står ikke klart på forpakningene.
På forpakningen finner vi en hel rekke ”merker” nå for tiden. Hvorfor må leverandørene være så hemmelighetsfulle når det gjelder spørsmålet om hvem som har produsert varene og f.eks. hvilket land de kommer fra? Dette gjelder både Freia og Orkla, men i særlig grad tilbyderne av butikkjedenes egne merkevarer.
NorgesGruppen angir ikke på forpakningene hvem som har produsert First Price-varene for dem. Der i gården hevder man at Norges- Gruppen tar ansvar for varens
kvalitet og at det holder å kunne henvende seg til deres forbrukerkontakt Unil AS.
Det er mulig det, men la oss ta tre First Price-eksempler.
- Kaviar-tubene kommer fra Sverige, mens Millskaviaren lages her hjemme.
- Enkelte av de nye ferdigmattilbudene kommer fra Belgia (står faktisk på
pakken), mens Fjordland produserer i Norge.
- Og så det tredje eksemplet; den nye First Price-jordbæryoghurten, den kommer fra Tyskland, mens Tine produserer yoghurten sin i Norge.
Poenget er ikke bare at First Price har utelandske produsenter, men at forbrukerne ikke får vite hvor varene kommer fra.
Mills, Fjordland og Tine kjenner vi som merkevaretilbydere i Norge. Vi vet hvem de er og alle har de betydelig tillit i markedet.
Når det gjelder en rekke matvarer i Norge kan man i dag finne ut hvor de kommer fra. Den observante forbruker vil blant de mange markeringene på forpakningene ( bl. flere; Grønt Punkt, Q-merket, Nøkkelhullet og i fremtiden NYT Norge) også kunne lese et lite ovalt sporingsmerke som angir en kode for både produsent og opprinnelsesland.
Men hvem tar seg nå bryet med å gå dette etter i sømmene?
I Tyskland, hvor Aldi er store på sine egne merkevarer, har flere grupper av forbrukere sett seg lei på ikke å kunne se hvor varene kommer fra. Det har ført til at det finnes internettsteder hvor man kan få opplysninger og det er skrevet flere bøker om forholdet.
Her et eksempel; Discountfan.de angir 100 merkevarer som leveres til Aldi under Aldis egne navn, og naturlig nok til betydelig lavere pris enn hos de øvrige handelskjedene.
Hvem blir den første som tar tak i saken her hjemme? Forbrukerorganisasjonene? Jeg mener handelskjedene kunne løse problemet ved selv å opprette nettsteder hvor vi som mener slik informasjon er viktig kunne få det! Ikke så enkelt, kanskje produsentene ville motsette seg et slikt tiltak?
Artikkelen er publisert som ekspertkommentar i bransjetidsskriftet Dagligvarehandelen 15. september 2009.
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
