KOMMENTAR: Gudmund Hernes om intelligens
Lawrence Summers regnes som en av USAs smarteste økonomer. Hans egen oppvekst var marinert av økonomer - moren og faren var begge økonomer, to av onklene var nobelprisvinnere i økonomi.
Han ble student ved Massachusetts Institute of Technology som 16-åring, professor ved Harvard da han var 28. Han var sentral i Clinton-administrasjonen, blant annet som finansminister. Nå er han tilbake som en av president Barack Obamas mest betrodde rådgivere.
I perioden 2001-2006 var han president ved Harvard University. Det endte ikke bra. Han måtte gå etter at professorene vedtok mistillit - blant annet hadde han gitt uttrykk for at kvinner er underrepresentert i professorsjiktet fordi det ikke er nok kvinner som er smarte nok. Ikke bare var det politisk ukorrekt - det var ikke så greit for Summers å finne solid belegg. Hans syn var en forutinntatt mening - en fordom.
Smartinger og dumminger
Hva med våre fordommer? Mange av oss deler denne: En av de viktigste skillelinjer går mellom evnerike og tungnemme. Ja, vi har mange synonymer for hvert av ordene: smartinger og dumminger, begavede og ubegavede - bare fyll på!
Vi deler også gjerne oppfatningen om at evner går i arv: er man lærersønn, blir man en Einar Førde - iallfall før, da lærere var mer utvalgte enn i dag. Og ja, vi som har lys hudfarge kan mene at vi har det mer i hodet, mens afrikanere har det mer i bena: Vi vinner Nobelpriser, de vinner OL.
Slike anskuelser føyer seg gjerne til andre. Om det for eksempel er slik at intelligens stort sett arves, har vi jo en rimelig god begrunnelse for ulikhet - den meritokratiske.
De som er smarte, fortjener det de oppnår. Helst bør de tidlig skilles ut i egne opplæringsløp med oppgaver på nivå med deres intellektuelle muskler. Mer enn det: De som ikke får det til, de som har trukket et dårlig genetisk lodd i livet, de må akseptere dét som forklaring på at de flinke får mest.
Fasiten i genene?
De middelmådige kan ikke strekke seg lengre enn de er. Og lærere som skal møte dem i skolen kan også abdisere - de kan vel ikke gjøre gull av gråstein? Derfor: Når det ikke går så bra for mange, skyldes det ikke dårlig undervisning eller dårlige lærere. Det skyldes rett og slett at elever og studenter er for dårlige.
Ingen rektor ved noen norsk skole eller universitet ville miste jobben ved å uttrykke slike syn. Og politisk får vi lett en uhellig allianse mellom folk på venstresiden som ikke vil stille krav og folk på høyresiden som vil ha de dumme ut. Fellesnevneren er å se på evner som noe medfødt man ikke kan påvirke. Der progressive pedagoger vil maskere forskjeller med kos, vil de regressive bruke forskjellene til å lage evnegrupper.
Og elevene som ikke får det til, lærer iallfall dette: Jeg er ikke noe jeg kan gjøre noe med! Fasiten er gitt i genene.
Intelligensen kan utvikles
Så kommer Richard E. Nisbett, professor ved University of Michigan. I hans ferske Intelligence and how to get it. Why schools and cultures count tar han et oppgjør med godtkjøpsfilosofien som har sneket seg inn bakveien i hodene våre. Intelligens er ikke primært under genetisk kontroll, noe du har eller ikke har - den kan utvikles og vokse livet gjennom.
Intelligens er et spørsmål om intervensjon, altså om å lage de miljøer som får den til gro. Det er mulig å redusere forskjellene mellom sosiale lag og mellom etniske grupper.
Boken er lettskrevet, men ikke lettvint - 45 av de 300 sidene er fotnoter. Og den er fengende lesning, ikke minst fordi Nisbett også gir konkrete forslag om hva som kan gjøres for å øke våre evner til å skaffe oss kunnskap, bruke erfaring, løse problemer - kort sagt fatte situasjoner og skape og gripe muligheter.
Ut med sofaen
Vi kan lære av folk fra Asia som jobber mer hvis de først ikke lykkes, i motsetning til folk av europeisk opphav som da jobber mindre. Samtidig viser han at andre forhold enn intelligens kan slå sterkere ut i hva man makter og hva man oppnår, for eksempel selvkontroll, arbeidsomhet, utholdenhet - og, ja, fysisk aktivitet.
Istedenfor «ut med de dumme» bør slagordet være «ut med sofaen». Et annet forslag er å rose innsats mer enn resultat. Og ikke å lage kontrakter av typen «gjør du det bra til eksamen, får du en iPod».
Så det viktigste de unge kan lære - ja, eldre med - er dette: Intelligensen din er noe du kan gjøre noe med. De egentlig dumme er vi som er blitt lurt til å tro noe annet.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 3. juli 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
