KRONIKK: Kristisk blikk på innovasjonspolitikk
Innovasjon Norge har rundt 740 årsverk og forvalter fem-seks milliarder kroner i året. Men organisasjonen er i krise. Nær en tredjedel av midlene går til jord- og skogbruk, mens bare tre prosent av disse prosjektene er innovative.
Imens sliter mange gründere med å få finansiering og mange gode produkter og tjenester får ikke midler til å bringe produktene frem på markedene. Hvor lenge skal dette få pågå?
Når skal Innovasjon Norge sette innovasjon, og ikke distriktsutvikling i fokus?
Lite innovasjon
Halvparten av alle prosjektene Innovasjon Norge er involvert i gir ikke noe innovasjon, og for den andre halvparten er det svak grad av innovasjon. Innovasjon Norge skaper ikke nok innovasjon, og støtter ikke gründermiljøene nok, med mindre de ligger i distriktene. Innovasjon Norge driver i stor grad distriktspolitikk, men ikke en nytenkende distriktspolitikk.
I Norge finnes mange ideer, men vi mangler evne til å kommersialisere. Våre nordiske naboland ligger langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til innovasjon svært viktig.
Landbruk og fiske
Halvparten av alle midlene som Innovasjon Norge fordeler går til landbruk og fiske. Disse to sektorene har færrest innovative prosjekter.
I alt 62 prosent av prosjektene innen landbruk er ikke innovative i det hele tatt; mens tre prosent er innovative på såkalt høyt nivå (nivå 2). Det er 35 prosent av prosjektene innen landbruk som klassifiseres som innovative på nivå 1, dvs. noe som er nytt for den aktuelle bedriften eller i fylket, selv om «innovasjonen» er kjent i andre nabobedrifter eller i nabofylket.
Mye av innovasjon på «nivå 1» er ikke innovativt. Her er noen eksempler på innovasjon på nivå 1 fra Riksrevisjonens evalueringsrapport av Innovasjon Norge fra 2008.
- Et selskap i Telemark fikk tilskudd og lån for bygging av et nytt forretnings- og produksjonslokale. Det som er nytt for bedriften er at produksjon og salg kan foregå i samme bygg.
- Et annet eksempel er at en eier av en avlshest ønsket å benytte hesten til hesteskyss. Endringen for bedriften er at hesten blir brukt til turisme, og ikke bare avl.
Og i en undersøkelse av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at i overkant av en tredjedel av dem ville gitt støtte til utbedring av campinghytter med et toalettanlegg.
I forbindelse med de ekstraordinære pakkene som Regjeringen bevilget i forbindelse med finanskrisen, fikk Innovasjon Norge nok en milliard ekstra for 2009. Jeg frykter at det meste av dette går til driftspregede prosjekter, med kortsiktig bedring i arbeidsledigheten, om noen.
I løpet av de fem årene Innovasjon Norge har eksistert er det fordelt titalls milliarder kroner og det er naturligvis bidratt til en del nyetableringer.
Men en rekke innovative bedrifter og personer får ikke støtte. Mobil Person Alarm i Larvik er bare ett av mange eksempler.
Derimot fikk olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) ifølge TV 2 500000 kroner for et par år siden for å pusse opp fjøset sitt. Dooria i Årdal fikk for få år siden 79 millioner kroner i støtte til ordinær dørproduksjon. Mens produksjonen av elbilen Think, som står foran et mulig gjennombrudd, ikke får støtte.
Innovasjonsevnen minsker
Innovasjon Norge har for mange oppdragsgivere – i dag er det rundt 40. Halvparten av de kundeansvarlige i Innovasjon Norge mener at virkemidlene og programmene er uoversiktlige.
Innovasjon Norge har også problemer med å integrere sitt internasjonale arbeid i virksomheten. Årlig går over en milliard kroner av Innovasjon Norges midler til forvaltningsoppgaver som innebærer bl.a. kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og «transportstøtte».
Innovasjon Norge er i en dyp krise. Samtidig minsker Norges innovasjonsevne, og det gjør oss i mindre stand til å produsere nye varer og tjenester, og skape nye jobber i fremtiden.
Tiden fremover
Hva bør være sentralt i den fremtidige innovasjonspolitikken? Vi burde legge ned Innovasjon Norge slik vi kjenner det i dag, og bruke disse midlene til mer aktivt innovasjonsarbeid.
Vi bør få et helt nytt organ for innovasjon, som bygger på kompetanse om tjenester og om kommersialisering i langt større grad. Dette kan gjøres ved å trekke sammen universiteter, høyskoler, og næringslivsrepresentanter, for å stimulere til kunnskapsbasert virksomhet som tåler konkurranse.
Videre bør innovasjonsmiljøene i Norge samarbeide med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljø i utlandet i langt større grad. Noe av dette kan ses som gode investeringer som kan hentes fra Oljefondet.
Vi kan lære av erfaringene fra Finland, hvor man for eksempel lager et innovasjonsuniversitet basert på kompetanse fra ingeniører, økonomer og designere.
Ledende i verden
Vi kan samarbeide med innovasjonsmiljøene ved noen av de ledende innovasjonsmiljøene i verden, som Oxford, Berkeley, Massachusetts Institute of Technology, eller for eksempel John Kao’s Institute for Large Scale Innovation i San Francisco.
John Kao presenterer i sin bok Innovation Nation tanker om hvordan et land kan bli mer innovativt: Man må legge fokus på innovasjon i bestemte regioner eller byer, og sette av store pengebeløp. Modellen for dette kan være San Diego i California, som i løpet av 15 år gjennomgikk en transformasjon fra å være en by som i stor utstrekning var en militærbase til å bli et biotech-sentrum.
Feil mandat
Hvis Innovasjon Norge fortsetter å eksistere, må organisasjonen få et klarere mandat å arbeide etter enn de har i dag. Innovasjon Norge må splittes mellom distriktsutvikling og innovasjon. Innovasjonsdelen må ta større risiko.
Dagens mandat åpner for å finansiere en mer eller mindre skjult distriktspolitikk med milliarder av kroner, i alle fall slik mandatet forvaltes i dag.
Innovasjon Norge forsvarer den store andelen av lite innovative prosjekter med at de følger mandatet Stortinget har gitt. Da hjelper det vel ikke å be nærings- og handelsministeren rydde opp eller tørre å utfordre Innovasjon Norges svake resultater.
Pusse opp fjøs
I mellomtiden går de som lever av å pusse opp fjøs trolig gode tider i møte. Som administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge sa på TV 2 15. juni, i det hun kommenterte hvorvidt finansiering av fjøs innenfor landbruk er nytenkning: «Ja, det er nytenkning i det, for den gården».
Spørsmålet er hvor lenge slike vurderinger skal få være sentrale i norsk innovasjonspolitikk.
Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 24. juni 2009.
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
