BI FORSKNING: Klima i valgkampen
Professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI har sammen med Marit Sjøvaag Marino gjennomført en studie av de politiske partienes klimaløfter for fire-årsperioden 2005-2009, og sett på i hvilken grad de har holdt løftene sine.
Selv om de politiske partiene har vært rørende enige på en rekke områder, har de samlet fått til for lite i praksis, konkluderer klimaforskerne.
Hva er så grunnen til at politikerne vegrer seg for å gjennomføre nødvendige tiltak for å bidra til å løse verdenssamfunnets klimautfordringer?
Sju barrierer for handling
Randers og Sjøvaag Marino har identifisert sju årsaker til at det skjer så lite på klimaområdet:
- Store deler av befolkningen tviler fortsatt på om klimaproblemet er reelt.
- Mange oppfatter klimaendringene i Norge som attraktive (mer varme, mindre snø).
- Politikerne tør ikke uroe velgerne med klimatiltak som vil forstyrre deres hverdag (dessverre med rette, for hvis de hadde gjort det, ville de trolig mistet stemmer).
- Samfunnsøkonomene foretrekker bruk av kvoter fremfor dyrere innenlandske tiltak.
- Oljeinteressen ønsker fortsatt høy oljeutvinning.
- Norge har allerede overskudd på strøm (slik at vi ikke trenger mer vindkraft) og ingen gassverk i stabil drift (slik at vi ikke trenger CO2-rensing selv).
- Alle venter på avklaring i København-møtet om FNs klimakonvensjon i desember 2009
- I sum er står vi overfor et dilemma: Politikerne tør ikke lede fordi de da vil tape velgere, mens velgerne ikke tror på alvoret i situasjonen fordi politikerne ikke viser konsekvent lederskap, hevder Jørgen Randers ved Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
Referanse:
Randers, Jørgen og Sjøvaag Mariono, Marit (2009): Partienes klimapolitikk 2005-2009 – løfter og leveranser. Om utviklingen av klimadebatten fra 2005 til 2009 med vekt på fem konfliktfylte politikkområder. Rapport fra Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
