KOMMENTAR: Jo Bech-Karlsen om mediekrisen
Det er stort sprik i forståelsen av den pågående mediekrisen, som truer etablerte avis- og mediehus over hele verden med konkurs og nedleggelser.
Dette har norske redaksjonsledere til fulle fått demonstrert på et masterprogram i flermedial ledelse denne våren, i regi av Handelshøyskolen BI og Institutt for Journalistikk. De har møtt flere av de fremste tenkerne på området, og spørsmålet alle stiller er hvilke konsekvenser krisen vil – og bør – få for journalistikken.
Kvalitet i mediene
En av de mest hardtslående er den innflytelsesrike journalistikkprofessoren Adrian Monck fra City University i London. «Journalister er som vinsnobber, som velger kvalitet fra øverste hylle, mens alle andre bestiller et glass øl», spissformulerte han i Dagsavisen 17. april.
Monck er en talsmann for å senke kvalitetetskravene. Han mener for fullt alvor at leserne ikke vil merke noen forskjell om journalistikken blir dårligere, fordi de rett og slett ikke er interessert i kvalitetsjournalistikk. Det holder at journalistikken er «god nok», var budskapet til medielederne.
Og deretter gjorde han et overraskende tankesprang: Medienes overlevelse handler om å «flytte mediebrukerne over på betalingsplattformer». Tanken er vanskelig å følge: Ved å senke kvaliteten til «godt nok», skal man samtidig få leserne til å vise betalingsvilje?
I resonnementet er det etter min mening flere forutsetninger som svikter. For det første: Når brukerne i økende grad ikke vil betale for god journalistikk (og det er selve problemet for forretningsmodellen i dag), er det da sannsynlig at de plutselig skal være villige til å betale for senket kvalitet? Det virker som en kortslutning.
Overfladisk journalistikk
Men mer grunnleggende: Er journalistikken egentlig så god som Monck vil ha det til? Jeg vil hevde at problemet snarere er det omvendte – at journalistikken er for overfladisk og oppleves som stadig mer irrelevant av stadig flere mediebrukere.
Når man får de nyheter man trenger gratis på nettet, må både aviser og andre medier tilby en merverdi for at noen skal være villig til å betale. Denne merverdien kan være kvalitet (dybde, analyse, gravejournalistikk, gode fortellinger, opplevelse).
Men, det er neppe slik at masseavisen kan overleve på disse nye vilkårene. Den skandinaviske omnibusavisen, som skrev om alt til alle (omnibus: «for alle»), hører det forrige århundret til.
Medieøkonomen Robert G. Picard fra handelshøyskolen i Jönköping deler mediebrukerne inn i fire: En firedel er tunge brukere av nyheter og informasjon, to firedeler er gjennomsnittlige brukere, og den siste firedelen interesserer seg lite for nyheter og journalistikk. Hovedproblemet er at forbruket faller drastisk i den store gjennomsnittsgruppen. Dermed fjernes grunnlaget for det massemarkedet for journalistikk som ble skapt gjennom det forrige århundret.
Fremtid for betalt journalistikk
Forretningsmulighetene for betalt journalistikk forflyttes til den spesielt interesserte firedelen, som vil stille høye kvalitetskrav. Den store gjennomsnittsgruppen vil forvente gratis nyheter både på nett, papir, kringkasting og mobil.
Det kan påskynde den nisjifiseringen vi allerede ser tendenser til; mediene henvender seg til spesielt interesserte grupper om begrensede emner og temaer. Det igjen kan bety – også i Norge – at flere og flere papiraviser må nøye seg med betydelig færre lesere og færre utgivelsesdager. Selv en tradisjonell masseavis som VG må forholde seg til dette. For å overleve, hevder Picard, i motsetning til Monck, må mediene levere bedre og annerledes journalistikk enn sine konkurrenter.
Den amerikanske journalistikkprofessoren Philip Meyer, forfatteren av «The Vanishing Newspaper», hevder i motsetning til Monck at «god journalistikk lønner seg». Han mener i likhet med Picard at aviser kan overleve med lavere opplag og utgivelsesfrekvens. Tillit er medienes viktigste kapital, hevder Meyer, og betoner at avisene opererer i det han kaller innflytelsesmarkedet. De får sin innflytelse gjennom å være pålitelige kilder for nyheter, analyser og kritisk journalistikk. «Denne innflytelsen vil fortsatt være attraktiv for annonsører», hevder Meyer.
Oppgaven for aviser og andre medier som vil skaffe seg annonsefinansiering blir da å «gjenvinne tillit og samfunnsansvar».
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagsavisen 24. april 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
