KRONIKK: Mediehusenes fremtid
Kjell Aamot har rett. Det har også professor Robert G. Picard. Begge har i løpet av de siste ukene fått medieoppmerksomhet rundt spådommer om avisenes nedgang - og til og med død. Kjell Aamot for sin spådom om at papiravisene kanskje er borte i et 20-årsperspektiv, og Robert Picard for at han tror at tabloidavisenes dager er talte.
Det som får være trøsten, er at behovet for nyheter ikke blir borte med det første, og heller ikke behovet for troverdig og sannferdig informasjon. Her har journalistikken fremdeles en jobb å gjøre. De avisene/mediene som er mest substituerbare, har fått vansker først - og det har vi sett med Dagbladet og VG. Og det er det som nå også er kommet til ukepressen.
Når enkelte nå bærer over seg av forsvarstaler for den trykte avis, så må vi huske på at det er innholdet som er viktigst, og ikke nødvendigvis den plattformen det presenteres på. Og vi vet også at selv om det kommer nye medier, så forsvinner ikke nødvendigvis de gamle.
Finanskriser forserer omstillingene
Finanskrisen vil sannsynligvis «dytte på» i omstillingsprosessen.
Ser vi på tallene for aviser som vi kan sammenligne over tid, ser vi at fådagersavisene (de som utkommer en til tre ganger i uken) bare har hatt en nedgang på to prosent de siste fire årene. Dagsavisene (fire til seks dager i uken) har hatt en tilbakegang på ti prosent i samme periode.
Mens Dagbladet og VG har tapt nesten 30 prosent av opplaget, har nisjeavisene (som Klassekampen og Morgenbladet) gått frem med ni prosent, og Dagens Næringsliv og Finansavisen med 17 prosent. Og totalt har bransjen siden 2003 tapt ti prosent av opplaget - inklusive tapet fra løssalgsavisene. Og uten tapet fra løssalgsavisene er nedgangen fem prosent. Dette viser oss at avismarkedet fungerer på ulikt vis.
Det aller viktigste er å «eie» markedet. Det gjør VG i dag på det nasjonale planet (38 prosent av et utvalg av mine studenter på BI har vg.no som førstevalg av websteder). Og den muligheten gis også for lokalavisene, som jo på papir eier sine lokalmarkeder. En nylig gjennomført undersøkelse fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser at 64 prosent av de spurte holder avisen som sin viktigste lokale informasjonskilde. Og selv i aldersgruppen under 30 er tallet over 50 prosent. Her gjelder det å ikke sovne hen.
Hva skjer med avisene
Her er mine spådommer om hva som kommer til å hende med avisene:
- Løssalgsavisene Dagbladet og VG kommer til å krympe opplagsmessig like sterkt de neste årene. Enten må de nisje seg inn mot en mindre del av markedet og rendyrke denne - eller de må bare akseptere at det blir runde på runde med nedbemanning. Søndagsavisene kan forsvinne. Problemet er at det å være en avis for alle, er en modell som ikke lenger holder - dessverre.
- Regionavisene kommer også til å krympe i opplag. Sammenslåinger og fusjoner (Media Norge/Polaris etcetera) vil gjøre at kvaliteten opprettholdes også i krympet utgave. Magasiner og tillegg kan forsvinne. Det vil bli flere sparerunder. På lengre sikt kan vi også se at man kanskje må redusere antall utgivelsesdager.
- Lokalavisene kommer til å miste opplag i størrelsesorden én til to prosent per år fortsatt, og vil, så lenge det finnes et brukbart annonsemarked, kunne opprettholde sin nåværende utgivelsesfrekvens. Men også her vil det være sparerunder samt redusert antall utgivelser. Og for nummer to-avisene er situasjonen dessverre gått fra vondt til verre, med fusjoner og/eller nedleggelser som eneste utvei.
- Nisjeavisene (økonomi- og meningsbærende aviser) vil fortsette å vokse litt til. Både fordi disse kjøpes av bedrifter i hovedsak (DN og Finansavisen) og fordi de er nisjet inn mot å dyrke en del av markedet, og ikke hele markedet.
- De superlokale avisene kommer til å holde seg på samme nivå eller gå litt ned - iallfall i tre til fem års perspektiv. Disse avisene har allerede en forretningsmodell som er mindre utsatt og er blitt tydeligere i sin rolle i de senere årene. Dessuten er de ganske billige i pris.
Teknologisk gjennombrudd
Og så venter vi alle på et gjennombrudd hvor funksjonaliteten fra Iphone/Itunes kombineres med en billig elektronisk leseplate til under tusenlappen som avisene kan gi bort til sine abonnenter mot at de binder seg til et abonnement.
Leseplatene kan bli avisbransjens redningsplanke. Vi betaler jo allerede for sms og annet relevant innhold, så hvorfor ikke også for en relevant nyhetsoppdatering? I siste nummer av The Economist skrives det om at leseplaten kan redde både forlagsbransjen og avisene. Og Amazon har lansert sin versjon 2 av leseplaten Kindle.
Jeg gleder meg til den dagen, og jeg vil abonnere på flere aviser. Og jeg tror jeg kjøper to leseplater med én gang.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 2. mars 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
