AKTUELL DEBATT: Statens eierskap i Aker
Regjeringens mener staten må engasjere seg i Aker for å trygge norske arbeidsplasser og kompetanse. Men det er helt andre næringspolitiske virkemidler som skal til for å nå dette målet.
Spesielt er det viktig for regjeringen å holde hovedkontoret i Norge. Vi kan med én gang slå fast at utvikling og opprettholdelse av hovedkontorfunksjoner kan være et viktig næringspolitisk mål for myndighetene. Slike funksjoner kan være finansiering, markedsføring, teknologiutvikling – med andre ord funksjoner som bidrar til å videreutvikle et internasjonalt orientert managementmiljø i norsk næringsliv.
Dette tror også jeg er et sentralt element i Norges internasjonale konkurranseevne. Spørsmålet blir imidlertid om statlig engasjement i norsk industri kan sikre dette.
Kompetansen i bedriftene blir neppe bedre, deltagelse i sentrale beslutninger blir ikke mer aktiv, og evnen til å styre fra myndighetenes side forblir minimal. Vi må spørre oss om det er norsk eierskap som sikrer norske arbeidsplasser, kompetanse og managementmiljø eller om det er andre måter å gjøre dette på.
Frykten for utlendinger
Det er mange eksempler på at utenlandsk eierskap er med på å utvikle Norges konkurranseevne; faktisk er utenlandsk eierskap et tegn på at norsk næringsliv er konkurransedyktig.
Det er jo tegn på at utlendinger vurderer norsk kompetanse som mer interessant enn norske investorer, og er villige til å betale en høyere pris for den. Men det kan også være en indikasjon på at norsk managementmiljø ikke har tilstrekkelig markedsnettverk til å utnytte vår teknologiske kompetanse; utlendingene vil mao. kunne utnytte norsk kompetanse bedre gjennom sine nettverk som er bedre utbygget i sentrale eksportmarkeder. Dette kan også ses på som positivt for Norge, da forretningsmuligheter skapes gjennom de utenlandske eiere.
Frykt for utenlandsk eierskap blir derfor irrelevant, selv om det rent følelsesmessig kan forstås.
- «En liten bit av Norge» er ikke lenger norsk, men amerikansk. Helly Hansen, mange oljeutstyrsleverandører, nettselskapet Fast - alle lever i beste velgående som norske bedrifter eid av utlendinger.
Det sentrale for myndighetene er derfor ikke å sikre kontroll (og dermed norske arbeidsplasser) gjennom eierskap, men å sikre kompetanseutvikling i norsk næringsliv. Det er her myndighetene feiler når det gjelder områder som skole, forskning, innvandring (av utenlandsk kompetanse) og generell næringspolitikk. Det er her støtet bør settes inn, det er her vi sikrer kompetanse og arbeidsplasser i Norge.
Norges konkurranseevne
En gjennomgang av IMDs World Competetiveness Report kan gi oss en pekepinn på hvordan det står til i Norge. Hvert år gir IMD en vurdering av 55 lands konkurranseevne. Undersøkelsen kan på flere områder kritiseres, men gir i alle fall en indikasjon på tilstanden. Hvis vi sammenligner oss med våre nordiske naboer faller vi gjennom mht. svært mange sentrale faktorer.
La meg nevne noen: Norge er klart sist blant de nordiske landene når det gjelder både kunnskapsoverføringer mellom universitet/høyskoler og næringsliv (21 blant 55); teknologisk infrastruktur (15); hvorvidt utdanning møter kravene til næringsliv (32); språkkunnskapene møter næringslivets behov (18); og entreprenørskap (37).
På sentrale områder for norsk næringslivs utvikling og konkurranseevne ligger vi milevis bak dem vi aller helst liker å sammenligne oss med. Og resultatet? Vel, en indikator er hvor interessant Norge er som investeringsland for utenlandske investorer.
I følge IMD utgjør utenlandske direkteinvesteringer i Norge kun 0,2% av BNP i 2007, mens de i Sverige var 4,6%, Danmark 3,6% og Finland 3,5%. Dette er naturligvis tall som varierer fra år til år, men generelt sett har de ligget lavere i Norge enn hos våre naboer.
Mitt råd til norske politikere er derfor: La kunnskap om utvikling av konkurranseevne – og ikke følelser – styre næringspolitikken. Utvikling av arbeidsplasser og kompetanse i Norge avgjøres ikke av hvem som eier, men av hvordan det eies og av hvordan myndighetene legger forholdene til rette for konstruktivt eierskap.
Litt retorisk kan vi spørre om hvor meget god næringspolitikk vi kunne ha fått for de 4,8 milliarder kronene som staten kjøpte seg inn i Aker med.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagsavisen 28. april 2009 med tittelen "Gammeldags næringspolitikk".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
