KRONIKK: Økonomene og finanskrisen
På mange måter har samfunnsøkonomi og psykologi samme målsetning: å forklare menneskelig adferd. Tradisjonell psykoanalytisk teori og samfunnsøkonomi deler også forståelsen omkring menneskelig drivkraft og motivasjon.
Sigmund Freud beskrev motivasjonsgrunnene i sitt nytelsesprinsipp: mennesker ønsker å unngå lidelse og oppnå nytelse. Dette er også antagelsen om menneskelig drivkraft i det samfunnsøkonomiske paradigmet.
Det modne og rasjonelle mennesket
I tillegg antar økonomer som oftest at mennesker er rasjonelle i sin søken etter nytelse og dermed gjør sitt beste for å oppnå dette.
Psykoanalytisk teori anerkjenner også muligheten for rasjonell adferd, men sier at menneskelig adferd også er drevet av ubevisste motiver og holdninger. Det er krefter som holder disse motivene i underbevisstheten fordi en i barndommen har fått opplevelser av at visse motiver ikke var fullt ut tillatt.
Mennesket kan derfor handle ulogisk og irrasjonelt (nevrotisk) fordi det ikke har fullt oversikt over sine motivgrunner. Freud mente at veien til modenhet gikk gjennom å gjøre det ubevisste bevisst, slik at individet igjen kan forholde seg rasjonelt til alle sine motivgrunner.
Ikke alltid like rasjonelle
På denne måten er økonomi en teori om det (helt) modne mennesket som forholder seg bevisst til alle sine motivgrunner. Antagelig eksisterer ikke dette mennesket; vi har alle motiver som vi ikke helt vil bekjenne oss til. Stikkord kan være egoisme, grådighet, makt, narsissisme og svikefullhet.
Men selv om rasjonalitet ikke kan forklare all adferd, så kan likevel rasjonalitet forklare en stor andel av menneskelig adferd. Økonomisk teori har derfor både en beskrivende så vel som en normativ verdi. Men det vil være forhold og mønstre vi kan se i data som ikke utelukkende kan forklares av tradisjonell teori alene. Derfor trenger vi empiriske modeller som forklarer en større andel av adferden, men som til gjengjeld ikke forteller hvorfor ting er som de er.
Blikk på psykologi
Det kan også hende at fokuset på rasjonalitet kontra irrasjonalitet er noe begrensende. Kanskje det i stedet er noe galt med det gjeldende samfunnsøkonomiske paradigmet? Kan vi gå til psykologi for å skue et fremtidig paradigme?
Moderne psykoanalytisk teori, såkalt objekt relasjonsteori, avviser ikke nytelsesprinsippet, men legger til et relasjonelt aspekt ved våre motivgrunner: vi søker tilfredshet gjennom meningsfulle og gode relasjoner til andre, og den gode relasjonen bærer tilfredshet i seg selv - ikke nødvendigvis kun som funksjon av hva relasjonen kan gi oss av materielle goder.
Dette aspektet ved menneskelige motivgrunner er helt undertrykt i samfunnsøkonomi. Det ligger nok i underbevisstheten hos oss økonomer, og er blitt henvist hit fordi vi ikke pr i dag har et tilfredsstillende analytisk rammeverk (egostyrke) for å håndtere det.
Økende interesse for adferdsøkonomi
Økonomer i denne debattserien (i Dagens Næringsliv) er i ferd med å gjøre det undertrykte bevisst. Det kan bringe oss ut av det som kunne ha blitt en økonomisk fagdepresjon dersom finanskrisen hadde blitt en repetisjon av krisen i 1930-årene. Men faren er at problemene i stor grad igjen blir undertrykt, fordi faget ikke har nådd den modenheten som trengs for å håndtere dette fortrengte stoffet.
En relativt ny del av samfunnsøkonomisk teori, betegnet som adferdsøkonomisk teori, har i noen grad sett på det relasjonell aspektet ved økonomisk interaksjon, men det kan nok ta noe tid før denne retningen får tilstrekkelig oppmerksomhet og dermed gjennomslag i økonomisk teori.
Det er dog utfordrende å modellere anerkjennelse, tillit, bekreftelse, interesse, svik og destruktivitet på en god måte. Men jeg tror likevel det er veien å gå for å forstå hvordan markedene fungerer: hvordan priser og omsatt volum dannes.
Det er all grunn til å være og for lang tid forbli ydmyk på vegne av vår evne til å forklare økonomiens funksjonsmåte. I mellomtiden får vi støtte oss til empiriske modeller og fremtidsoptimisme.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 19. oktober 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
