Priskrig om matkundene

Det er overetablering i dagligvarehandelen. Det gir priskrig og lavere priser. Forbrukerne blir vinnere, skriver Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI.

  • Odd Gisholt
  • 12. februar 2009
  • BI Drammen - faglig, Institutt for markedsføring

Det er bikkjeslagsmål i matfatet (illustrasjon).

KRONIKK: Varehandel

I de siste årene har antall dagligvarebutikker i Norge ligget på i overkant av 4000. Det betyr ikke at det hele tiden har vært de samme butikkene som har holdt åpent. Tvert imot; mange butikker er blitt borte mens andre er kommet til.

ICA og Coop har f.eks. gjort store forandringer i sine strukturer. Her har det vært en rekke nedleggelser. Samtidig har NorgesGruppen og Reitangruppen ekspandert. Disse fire store dominerer markedet totalt og har nesten 100% markedsandel til sammen.

Bikkjeslagsmål i matmarkedet

Slik jeg ser det er det norske dagligvaremarkedet mettet. Det som skjer i mettede markeder, er ofte at det bryter ut priskrig. Denne krigen er bransjen midt oppe i.

Jeg har flere ganger kalt det "bikkjeslagsmål". Når Ole Robert Reitan i disse dager går ut med reklame hvor han sammenligner sine priser med konkurrentenes og hevder at Rema 1000 er vesentlig billigere enn de tre andre i markedet, da er det krig.

At konkurrenten ikke liker reklamekampanjen, kan jeg forstå. Men slik vil det alltid være i tøffe tider. Jeg syntes reklamen er god. Dersom den fortsetter, må den selvsagt være saklig og det er viktig at sammenligningene er reelle. Det virker det som de så langt har vært.

Må senke prisene

Dermed håper jeg resultatet blir at de tre som nå føler seg usaklig angrepet av Rema 1000 begynner å senke sine prisene. Selvfølgelig vil de også finne på noen reklamesprell, men det holder ikke. Coop er jo allerede i gang med tosiders oppslag i VG. Mens NorgesGruppen løper til Forbrukerombudet, som sier han vil se på saken.

Her noen eksempler fra Drammensregionen på at det er overetablering i bransjen:

Drar man i dag fra Drammen sentrum mot Krokstadelva så ligger det dagligvareforretninger på rekke og rad langs veien. Enkelte steder ligger konkurrentene (f.eks. Rema 1000 og Rimi) i samme gatekryss. Ultra har etablert seg på Grønland og om noen tid kommer det dagligvarebutikk i planlagte Mjøndalen stadion. Her blir det kamp om kundene.

Ellers har jo alle sentrene, fra Liertoppen via CC og Gulskogen til Buskerud Storsenter rikelig med dagligvaretilbud. Det nyeste kampmiddelet er nå utvidede åpningstider til kl. 23.00. Eller som Kiwi gjør det ved Landfalløya, der de har laget en 100 kvm "Brustadbu" ved siden av hovedbutikken, slik at de kan holde åpent på søndager. Per Erik Burud er en smarting.

De fire store

På strekningen fra Slependen til Holmen i Asker er det nå 10 større dagligvarebutikker hvor alle de fire store kjedene er representert. Det er en dobling fra noen år tilbake i området rundt Ikea. Siste skudd på stammen er Rema 1000 i Lundekroken hvor Lidl var på vei inn.

Rett over veien skryter Coop av at de har "Norges ledende ferskvarehus" etter overtakelsen av Smart Club. Er det da rart at Ole Roberts gutter står langs Nesøyveien kl. 07.00 om morgenen og deler ut gratis matpakker til bilistene som sitter i kø inn mot E 18?
I matpakken ligger det en lapp om gratis kaffeposer til dem som stikker innom Lundekroken. Her er det "krig"

Smalhans for franchisetagere

Hva er det så som har ført til denne "overetableringen"? Vel, analytikerne hos de fire store vet selvsagt at nedslagsfelt og beliggenhet er viktige stikkord.
At det bor kjøpekraftige mennesker i Asker og Bærum vet alle. Likeledes at rundt Ikea som magnet er det flere bra beliggenheter. Det samme gjelder Union Brygge i Drammen og muligens stadion i Mjøndalen.

Men resultatet i et mettet marked blir altså priskrig. Når prisene senkes vet vi også at marginene synker. Vinnerne blir forbrukerne. Taperne blir handlerne. Er handlerne da selvstendige franschisetager (som oftest hos Rema 1000 og Kiwi), da blir det personlig "smalhans", ja kanskje nedleggelse eller konkurs.
Det burde kjedesentralene på Lierstranda og i Oslo tenke på!

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg meninger i Drammens Tidende 7. februar 2009.

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til


 

Del denne siden: