KOMMENTAR: Gudmund Hernes om Putins utfordringer
Russlands historie er historien om de grandiose prosjekter og de katastrofale konsekvenser. De spenner fra Peter den Stores program for modernisering til Josef Stalins politikk for «sosialisme i ett land». Ofte fikk tiltakene de frykteligste følger for den lille mann, enten «lille far» var tsar eller generalsekretær. Stalins utrenskninger og deportasjoner kostet millioner livet - anslagene varierer mellom 20 og 60. Russlands befolkningspyramide viser stadig jafset han tok.
Russland og Kina er de land som har flest naboer - hele 14 hver. Kanskje har det bidratt til russisk frykt for å være «kringsatt av fiender». Men det er et syn som også er forsterket av andre lands politikk - sist USAs under Bush.
Intet land er så rikt på ressurser som Russland. Fra naturens side har det alt. Når det ikke står bedre til, skyldes det politikk. Skiftende regimer har ikke utviklet institusjoner som forløser befolkningens talent. Tvert imot: Flere av landets herskere har kriget mot sin egen befolkning, som Stalin.
Krisen rammer hardt
Det siste tiåret, med Vladimir Putin som president, er mye endret. Levestandarden er bedret, ikke minst som følge av stigende oljepris. Men fra juli 2008 er den stupt til en tredjedel. Det samme har mange av de viktigste råvareprisene.
Derfor har den økonomiske krisen rammet hardt. Valutareservene er kraftig redusert. Rubelen er sterkt svekket - utenlandske varer nå koster 30 prosent mer enn i fjor. Evnen til innovasjon er liten. Politisk korrupsjon og kameraderi er utbredt. Krigen med Georgia og konfliktene med Ukraina har fått utlendinger til å trekke investeringer ut. Veksten faller, nasjonalproduktet synker og ledigheten stiger.
Etter flere år med ro i gatene, er det begynt å ulme, selv om utbruddene ennå er sporadiske. Men noen steder har de vært dramatiske. Det har skapt uro i Kreml. I Vladivostok, Russlands største by i øst, har det vært store protester mot et velment tiltak: å legge vernetoll på importerte bruktbiler fra Japan for å beskytte russisk bilindustri. Men folk i Vladivostok vil heller ha brukte japanske biler fremfor nyproduserte russiske - selv om rattet er på feil side (Japan har venstrekjøring). Det uttrykker et strukturelt økonomisk problem ? avstanden mellom det landet lager selv og det folk vil ha.
Putins politiske problem
Putins politiske problem er også strukturelt - og selvpåført. Han driver regimet i mer autoritær retning: Den fri presse knebles, journalister er drept, politi trakasserer opposisjonen, og parlamentet kontrolleres av regjeringen. Det kutter den direkte informasjon makthaverne får om hva folk tenker. Misnøyen blir ikke borte - den blir skjult. Når dissenterne er få, kan det gå. Når brede lag rammes av økonomisk krise, blir det skummelt.
Putins ambisjon er å gjenvinne Russlands plass og gjenreise landets storhet. I 2007 ble det satt som mål at Russland skulle bli verdens femte største økonomi i 2020, etter USA, Kina, India og Japan. Så sent om i fjor høst regnet Putin med en vekst på over fem prosent, den økonomiske krisen til tross. Nå ventes nasjonalproduktet å falle med mer enn to prosent.
Men Putin har et enda større problem enn den akutte økonomiske krisen: en demografisk katastrofe.
Situasjonen er denne. Russland har hatt netto innvandring siden Sovjetunionens fall. Likevel er befolkningen redusert med syv millioner siden 1992. Helsetilstanden er verre enn da Bresjnev og Gorbatsjov ledet Sovjetunionen. For russiske menn er forventet levealder 58 år - for pakistanske menn 63. Et guttebarn som fødes i Russland i dag kan altså ikke ventes å nå pensjonsalderen på 65. Det kan fem av seks amerikanske menn, og enda flere i Japan eller Europa.
Så økt levestandard har ikke gitt bedre helse. Og selv om aidsepidemien har rammet Russland, er hovedårsaken til lav levealder ikke infeksjonssykdommer, men kroniske tilstander som hjertelidelser, alkoholmisbruk og røyking - og vold, mord og selvmord.
Må få damene på lag
Samtidig er fødselsratene lave - russiske kvinner får i snitt mindre enn 1,4 barn. Så befolkningen anslås å synke fra om lag 140 millioner i dag til omtrent 110 millioner i 2050, et fall på over 20 prosent. USAs befolkning vil øke fra 307 til 439 millioner - med mer enn hele Russlands befolkning.
Putin har erkjent problemet, i 2006 ble det bestemt at kvinner som får et barn nummer to får en bonus på 50-70 000 kroner. Det vil neppe hjelpe stort - særlig i en økonomisk nedgangstid. For problemet stikker dypere.
Russland er et bastant mannssamfunn. I Putins regjering på 35, er det for eksempel bare to kvinner. Men ingen kan forbli en stormakt i dag uten at kvinnene er med. Putin trenger modernisering og demokratisering. Men skal han bevare Russlands stilling, må han ha damene på lag. Da er det langt frem.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 13. mars 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
