DOKTORGRAD FRA BI: Forholdet mellom miljø og økonomi
Den internasjonale bilindustrien er alvorlig ute å kjøre om dagen, og merker virkningene av den internasjonale finanskrisen. Historisk har bilbransjen vært et lokomotiv i utviklingen av effektive produksjonsformer, så som masseproduksjon og just-in-time.
Bransjen har lenge vært i skuddlinjen for kritikk fra miljøorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Bilprodusentene har vært nødt til å snakke om miljøsiden av sin virksomhet, og forsøker å gi inntrykk av at de tar miljø på alvor.
Forsker Andreas Brekke har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI valgt seg bilbransjen som sin forskningsarena. Han har sett på produksjonen av støtdempere i aluminium som ble laget på Raufoss for Volvo. Brekke har studert utviklingen av produksjonsteknologi og – filosofi fra 1970 til 2006. Samtidig har han undersøkt hvordan miljøproblemer og aluminiumsstøtfangere knyttes sammen i vitenskapelig litteratur i denne perioden.
Ifølge Brekke opptrer bilbransjen generelt, og støtdempere spesielt, både i økonomien og i miljøet. Han baserer seg i sin doktorgrad på en modell som tegner opp en verden som består av nettverk med ulike formål. Vi har for eksempel et politisk nettverk, et legalt nettverk og et medienettverk. Vi har også miljøet og økonomien, som er fokus for Brekkes forskning.
Ved å se på bilindustrien og støtdempere ønsker Brekke å identifisere elementer som opptrer både i økonomien og i miljøet, og se hvordan ideer sprer seg fra økonomien til miljøet og fra miljøet til økonomien.
Lite opptatt av hverandre
- I all hovedsak er økonomien lite interessert i miljøet (eller naturen, om du vil) og miljøet ditto lite interessert i økonomien. De fleste av de elementene – det være seg idéer, aktører eller ting – som er viktige for et av produksjonsstedene, er uviktige for det andre, fremholder Andreas Brekke.
Og det var kanskje ikke så overraskende. Resultatet bidrar til å forklare hvorfor det er så vanskelig å få gehør for miljø i økonomien eller økonomi i miljøet.
Brekke forsøker å belyse ting som er felles i økonomien og miljøet og hvordan disse felles elementene har blitt overført fra miljø til økonomi og vice versa. Det er innsikt som vil kunne være til hjelp både for dem som ønsker at økonomien skal ta mer hensyn til miljøet og at miljøet skal ta mer hensyn til økonomien.
Fire reiseruter
Andreas Brekke identifiserer fire generelle reiseruter der elementer, ting og ideer kan ”reise” mellom økonomien og miljøet.
- Direkte fra økonomien til miljøet
- Indirekte fra økonomien til miljøet
- Direkte fra miljøet til økonomien
- Indirekte fra miljøet til økonomien
En direkte reiserute kan for eksempel være at en idé som er skapt i miljøvitenskapen, tas direkte i bruk i industrien. En indirekte reiserute kan for eksempel være et element som bringes fra miljøet til økonomien gjennom lovverk og reguleringer. Hvilken reiserute elementet følger, vil kunne få konsekvenser for hvordan det blir tatt opp i økonomien eller i miljøet.
Et element som er brakt inn i økonomien via lovverket, kan eksempelvis få en sterk posisjon fordi det er knyttet til sanksjoner som bøter eller produksjonsforbud. Samtidig er det da en fare for at mye av miljøinnholdet i elementet forsvinner fordi det ikke lenger er koblet til elementene det opprinnelig var knyttet til i miljøet.
De fleste bedrifter vil overholde en utslippsgrense på en gass fordi man er redd for myndighetenes reaksjon og konsekvenser av å bryte regelen. Det er slik bedrifter gjerne forholder seg til regler som regulerer virksomheten, enten det er snakk om arbeidstidsbestemmelser eller beskatning.
- Det er vanskeligere å bringe noe direkte fra miljø til økonomi enn det er å innføre nye elementer gjennom en indirekte reiserute, sier Brekke. Om du lykkes med å bringe det direkte fra miljø til økonomi, kan det gi mer miljøfokus som resultat.
Ni nøkler til dialog
Økonomien og miljøet har i dag lite til felles, og det er vanskelig å overføre ideer og elementer fra økonomien til miljøet og omvendt. Andreas Brekke har i sin doktorgradsavhandling identifisert ni nøkler som kan skape grobunn for mer dialog – eller koblingspunkter – mellom miljøet og økonomien. Dette er nøkler som er nødvendige for å frakte elementer fra miljøet til økonomien eller fra økonomien til miljøet.
Lovverk og miljøavdelinger er to av mekanismene som brukes til å oversette fra miljøet til økonomien eller omvendt. I tillegg vil enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, rapporter, dataverktøy, forskningsinstitusjoner og miljøledelsesverktøy kunne inneha en slik funksjon. Den niende mekanismen Brekke trekker frem, er å lage til handlingsrom utenfor den ordinære virksomheten der det er lov å eksperimentere med nye tanker og ideer.
Referanse:
Andreas Brekke har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han er sivilingeniør i kjemiteknikk (med miljøprofil) fra NTNU. I sin doktorgrad har han studert forholdet mellom økonomi og miljø. Brekke er ansatt som forsker ved Østfoldforskning, hvor han jobber med miljøanalyser av produkter og tjenester
Forsker Andreas Brekke disputerer tirsdag 2. juni 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "A Bumper!? An Empirical Investigation of the Relationship between the Economy and the Environment".
Bedømmelsekomitén har bestått av professor Tor Hernes ved Copenhagen Business School. Hernes er professor II ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen), professor Geoff Easton ved Lancaster University (1. opponent) og professor Alexandra Waluszewski ved Uppsala University (2. opponent). Førsteamanuensis Marianne Jahre ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
