DEBATT: Bjørn Brunstad, Sigrun Aasland og Tarje Bjørgum om klima
Det fossile vekstparadigmet står for fall. Siden den industrielle revolusjonen har den rike verden bygd stadig økende velstand på økende uttak av fossile brensler og andre strategiske naturressurser. I løpet av et par tiår vil dette bildet være svært annerledes.
Utslipp av klimagasser må ned i retning null, samtidig som tilgangen på strategiske ressurser som olje og gass, kobber, fosfat og ferskvann vil begynne å falle globalt. Alt tyder på at det fossile vekstparadigmet går mot slutten og vil erstattes av noe annet. Alternativet vil være at fortsatt vekst blir umulig.
Nytt bilde av verden
Vi ser for oss et nytt paradigme og kaller det for Smart Grønn Vekst. Smart grønn vekst er ikke en visjon eller en plan, men et bilde av den verden vi for fremtiden skal finne vår plass i.
Spørsmålet blir om Norge tar en aktiv posisjon i å forme og definere det nye paradigmet. Vil norsk næring være konkurransedyktig i fremtiden?
Dette vil handle om langt mer enn vindmøller og eventuell karbonfangst. De viktigste endringene vil være i sluttleddet – hvordan våre byer, bygninger og transport- og produksjonssystemer fungerer.
Tenk deg...
Tenk deg en by der bygninger flest produserer mer energi enn de bruker og overskuddet tilbakeføres til strømnettet.
Se for deg elektriske biler som også er en integrert og stabiliserende del av kraftsystemet; en by der kollektivtransporten er det mest attraktive fremkomstmiddelet for folk flest fordi avganger er forutsigbare, hyppige og sammenføyningene sømløse.
Tenk deg kontorbygg som er en tredjedel av størrelsen fordi arbeidsstokken bytter på å arbeide hjemme, og møtelokaler leies ut i sentrum nær kollektive transportknutepunkter.
Se for deg logistikkaktører som samkjører sine verdikjeder, slik at kjøretøyene til enhver tid har varer om bord, og overflødig tomkjøring elimineres; produksjon som finner sted i industriøkologiske klynger der nesten alle overskuddsressurser fra en prosess blir innsatsfaktorer i en annen.
Kan bryte barrièrer
Vi vet at en rekke smarte løsninger i form av tjenester, kollektive løsninger og smart energibruk allerede er mulige med dagens teknologi. Høy teknologisk kompleksitet, høye investeringskostnader, usikkerhet om fremtidig teknologiutvikling og mangel på kunnskap og erfaring står imidlertid i veien for å ta dem i bruk i stor skala. Dette er imidlertid overkommelige barrièrer.
Innovative næringsaktører kan skape disse forretningsmodellene i dag dersom gründere og miljøaktivister lærer av hverandre og sammen lytter til forbrukerens ønsker og behov. Myndighetene kan legge til rette gjennom fremtidsrettede reguleringer, demonstrasjonsprosjekter, offentlige innkjøp, økonomiske incentiver og kompetansebygging.
Paradigmeskifte
Det nye vil gå på bekostning av det gamle, og sterke interesser vil ønske å forsvare det bestående. Historien viser at et paradigmeskifte som det vi er på vei inn i kommer tilsynelatende brått – spesielt på den som har det særlig godt i det gamle paradigmet.
Her i Norge hvor vi lever så godt på olje- og gassutvinning og relaterte næringer, kan det være stor fare for å sove i timen. Vil våre myndigheter ha mot til å gå foran ved å gi oss fremtidens reguleringer i dag og hjelpe frem nye løsninger? Kan vi håpe på en månelanding på den nye månen, og ikke bare på den gamle?
Nå er det valgkamp. Vi venter i åndeløs spenning!
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 2. juni 2009 med tittelen ”Fra fossil til smart grønn vekst”.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
