Sporten styrker NRKs posisjon

NRK har lykkes med å tilpasse seg nye krav uten å miste sin legitimitet. Mye takket være sportssendingene, hevder Mona K. Solvoll i ny doktorgradsavhandling fra BI.

TV-sporten er NRKs flaggskip, viser ny doktorgradsavhandling fra BI (illustrasjon).

Fra monopol til konkurranse:

Den norske allmennkringkasteren Norsk Rikskringkasting (NRK) har lykkes i sin overgang fra en beskyttet monopoltilværelse til konkurranse på kringkastingsarenaen.

- NRKs satsing på sport er en av årsakene til at kanalen fortsatt har et så sterkt grep om publikum, hevder Mona Kristin Solvoll.

Solvoll har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert hvordan NRK har endret seg fra begynnelsen av 1960-tallet og frem til våre dager.

Ifølge Solvoll har NRK tilpasset seg nye krav, både eksternt og internt, men samtidig bevart sin legitimitet som allmennkringkaster i forhold til både politikere og publikum.

- For NRK er det viktig å bevare sin rolle som allmennkringkaster, understreker Solvoll.

For å overleve som allmennkringkaster, må NRK gjennomføre aktiviteter og endringer som utfordrer institusjonens posisjon hos politikere og publikum. Ifølge Solvoll har NRK evnet å balansere stabilitet og nødvendige endringer.

Cupfinalen i fotball

Mona K. Solvoll har som en del av sin doktorgradsstudie analysert fjernsynsoverføringer av Cupfinalene i fortball for menn fra begynnelsen av 1960-tallet og frem til 1995.

- Fjernsynsoverføringene av Cup-finalen i fotball for menn har alltid spilt en viktig rolle for å produsere og reprodusere de underliggende verdiene og strategiene til NRK, hevder medieforskeren.

Ifølge Solvoll har Sporten vært NRKs lokomotiv i målet om å skape legitimitet både i forhold til den politiske konteksten og i forhold til publikum, både før og etter monopolets fall.

Fra fotballbegivenhet til fjernsynsbegivenhet

Hovedutviklingen for selve produksjonspraksisen for fjernsynssport ser ut til å ha gått fra en situasjon hvor sportsbegivenheten stod i sentrum til en praksis hvor seernes opplevelse av sportsbegivenheten ble viktigere.

Denne vektleggingen av publikumsvennlige overføringen startet i endrede produksjonspraksiser hos RadioSporten i NRK på 1960-tallet og kan også spores til amerikansk sportsproduksjon. 

I 1963 var fjernsynsoverføringen av Cupfinalen i fotball for menn preget av overføring og dokumentasjon. Kameraet var en ”flue på veggen”, som passivt sendte og dokumenterte det som skjedde ute på gressmatta.

Nå griper mediene aktivt inn i sendingene, og redigerer begivenheten ved å sende nærbilder av situasjonene på banen, med fokus på syndebukk, offer og dommeren.

- Fotball på TV har gått fra å være en fotballbegivenhet til å bli en fjernsynsbegivenhet.

TV-sporten er flaggskipet

Sportsoverføringene har til enhver tid posisjonert seg ”korrekt” i forhold til den rådende programpolitikken i NRK.

Produksjonspraksisen til sporten har klart å balansere kravene til underholdning, folkeopplysning, nasjonsoppbygning og objektiv journalistikk.

TV-sporten har tilpasset seg for til en hver tid å legitimere sin egen eksistens både i forhold til radiosendinger, andre programmer, økonomiske hensyn, publikums ønsker og behov og NRKs overordnede strategi.

- Uten sporten ville ikke NRK ha vært der de er i dag, hevder Solvoll.

Referanse:

Doktorgradsstudent Mona Kristin Solvoll disputerte tirsdag 20. januar 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution".

Solvoll har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. Hun har hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo (cand.phil).  Solvoll er i sin forskning blant annet opptatt av medieøkonomi, organisatorisk endring og stabilitet, kommersialisering og digitalisering av fjernsynet, fjernsynsproduksjon- og distribusjon og allmennkringkasting.

Førsteopponent er professor Jan Birkelund Mouritsen ved Copenhagen Business School. Andreopponent er professor Christina Garsten ved Stockholms Universitet. Professor Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen. Tor Hernes, professor i organisasjonsteori ved Copenhagen Business School og professor II ved Handelshøyskolen BI har vært veileder.

Artikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 20. januar 2009.

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

Del denne siden: