AKTUELL DEBATT: Klimamøte i København
Den utrettelige klimaforkjemper og forskeren Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI har en drøm om Norges rolle i klimasaken.
- Jeg savner noen som sier at det viktigste Norge kan gjøre, er å bli et globalt forbilde, vise at det går an å være steinrik og lykkelig og samtidig bare slippe ut et lite antall tonn CO2 per innbygger hvert år, sier Randers, som er professor i klimastrategi ved BI.
Ifølge Randers vil dette være en mye viktigere rolle for Norge å spille enn at vi skal redusere så mye som mulig i utlandet. Men dette krever handling: - Da må vi blant annet elektrifisere bilparken, kutte oljefyring og bygge karbonfangst på Kårstø, utfordrer han. Det er fullt mulig å gjøre, men krever politisk vilje.
Fine mål, dårlige resultater
Randers mener Norge under Stoltenberg har etablert imponerende målsettinger for klimapolitikken og gjort et storartet arbeid i utlandet. Da tenker han spesielt på følgende tre ting:
- Forsøket på å verne tropisk regnskog
- Forsøket på å hjelpe fram en utdypning av klimakonvensjonen
- Utviklingen av karbonfangst og -lagring på Mongstad. Dette siste skisserer han som «utlandet», selv om det skjer innenlands, fordi det først og fremst er ment for bruk i utlandet.
- Både målsettingene og arbeidet innen disse tre kategoriene er aldeles førsteklasses, og det skal Jens Stoltenberg ha mye ros for, sier klimaprofessoren.
BI-professoren er langt mindre imponert over hva Norge gjør i praksis for å redusere klimautslipp i Norge. - Her har vi langt fra strålende resultater å vise til. Utslippene har gått svakt opp, ikke ned, konstaterer han.
Skylder på folket og samfunnsøkonomene
Randers mener at det som er mest problematisk er at de lite gloriøse resultatene er noe som til dels er villet av samfunnsøkonomene.
- Når de får kniven på strupen, synes de vel egentlig det er galt å redusere i Norge, når det er så mye dyrere enn å betale for reduksjoner i utlandet, hevder Randers. Han synes det lille som er gjort med forskrifter og avgifter er halvhjertet. Tiltakene har i hvert fall ikke ledet til reduksjoner av betydning, mener han.
Men Randers mener ikke samfunnsøkonomene er alene om å ha skylden for at vi ikke får gjort noe særlig med utslippene i Norge. Folket er heller ikke klar for at politikerne tar radikale grep i klimapolitikken.
Da blir resultatet at det for politikerne oppleves som riktig å være slapp i klimapolitikken, sier Randers, som leder Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
