KRONIKK: Øystein Noreng om dollarens posisjon
Norge er oppsiktsvekkende fraværende i spillet om den internasjonale finansielle orden. Finanskrisen avdekker svakhetene i dagens orden. Sterke krefter er i sving for å forandre og for å bevare de nedarvede institusjoner, først og fremst Det internasjonale pengefond og Verdensbanken, samt dollarens stilling som internasjonal reservevaluta.
Som stor kreditor har Norge et ansvar for at kreditten flyter dit den gjør størst nytte. Dette er ikke tilfelle i dag. Finansminister Kristin Halvorsen er opptatt av klima og forbud mot bensinbiler, ikke av utformingen av internasjonale finansinstitusjoner, som er hennes ansvarsområde.
Statsminister Jens Stoltenberg, en habil makroøkonom, synes mer opptatt av politikvinners klesdrakt enn av den internasjonale finansorden, der han burde ha en betydelig kompetanse. Embetsverket i Finansdepartementet er taust, likeledes Norges Bank, kanskje på grunn av en utilstrekkelig forståelse av en ny og vanskelig vending i verdensøkonomien. Samtidig forsterkes svakhetene ved dagens orden.
Krumtappen USA
USA er krumtappen. Landets makt over og fordeler av dagens finansinstitusjoner er et problem for resten av verden. Det er en grotesk motsetning mellom de tiltak, budsjettkutt, markedsliberalisering og privatisering, som Pengefondet og Verdensbanken, inspirert av USA, har pålagt fattige land, og de tiltak som USA treffer på hjemmebane: budsjettunderskudd, direkte statlig industristøtte og nasjonalisering.
Ethvert annet land i USAs stilling ville ha vært satt under administrasjon av Pengefondet. Storbritannia på 1970-tallet er det mest fremtredende eksempel. Tydelig gjelder n lov for Loke, resten av verden, og n lov for Tor, i dette tilfelle USA.
Fordi dollaren er internasjonal reservevaluta og betalingsmiddel, kan USA som eneste land betale for hvem som helst, hva som helst og hvor som helst ved å utstede sin egen valuta, ved å trykke penger. Dette gjøres nå i utrengsmål.
I inneværende år øker underskuddet på USAs statsbudsjett samtidig som andre lands overskudd avtar. I Japan, Kina og andre kreditorland avtar både evnen og lysten til å kjøpe amerikansk statsgjeld. Derfor har USAs sentralbank. Federal Reserve, begynt å kjøpe landets statsobligasjoner, finansiert av seddelpressen.
Egenfinansiering av budsjettunderskudd innebærer en høy risiko for inflasjon, men det kan være en rasjonell utvei for USA til å løse sitt gjeldsproblem. Inflasjon reduserer realverdien av gjelden for husholdninger, foretak, finansinstitusjoner og myndigheter på ulike nivå.
Kreditorer med svarteper
Byrden bæres av kreditorene som sitter igjen med svarteper, amerikanske verdipapirer av liten verdi. Tillitskrise og sterkt kursfall på dollar vil ramme Kina og andre kreditorland, deriblant Norge. Flere av USAs kreditorer er på vakt mot en slik utvikling. Kinas strategi synes å være en gradvis bruk av amerikanske statsobligasjoner til innkjøp av realverdier, først og fremst foretak.
Omfattende overhaling av den internasjonale finansorden er betimelig. Første bud bør være like regler for alle; også USA må være underlagt allmenne spilleregler. Andre bud bør være at dersom dollar beholdes som internasjonal reservevaluta og betalingsmiddel, må USAs pengepolitikk underlegges internasjonal styring.
Alternativet kunne være en ny internasjonal valuta bygget på en kurv av ledende valutaer, som reservevaluta og valuta for internasjonal handel, også oljehandel. Nødløsningen er gull.
Som en vestlig, stor eksportør av energi og kapital, burde Norge ha forutsetninger til å finne kompromisser og kanskje vinne gehør.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 6. april 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
