DEBATT: Effekten av coaching
Dagens Næringslivs (DN) oppslag «Milliardmarked for coaching» åpner for noen interessante refleksjoner og spørsmål. Med referanse til de omsetningstall DN oppgir, er det mye som tyder på at det også i norsk nærings- og arbeidsliv investeres atskillige millioner i coaching av ledere og medarbeidere.
Da skulle man tro at det også foreligger dokumentasjon på at coaching faktisk virker. Men er dette tilfelle?
Om magefølelse og fakta
Den amerikanske forfatteren og journalisten Barbara Ehrenrich - som i parentes bemerket også har en doktorgrad i cellebiologi - gjør i boka «Lokket og lurt» et nummer av næringslivets tilsynelatende tro på sjarlataneri og magi fremfor fakta.
Hennes synspunkter finner støtte i en artikkel i meget velrenommerte «Academy of Management Review» (Rousseau, 2006), der det understrekes at til tross for at det i dag finnes tusenvis av studier innenfor næringslivsrelaterte emner om hva som virker, virker godt eller ikke virker i det hele tatt, fortsetter næringslivsledere å stole på magefølelse, basere seg på tommelfingerregler eller lytte til Jack Welch og andre næringslivsguruer.
Hva så med coaching?
De anerkjente amerikanske ledelsesforskerne Jeffrey Pfeffer og Robert Sutton veksler i sin seneste bok mellom det de kaller «Hard Facts, Dangerous Half-Truths, and Total Nonsense» (forøvrig bokas tittel).
Til tross for at det som nevnt finnes godt med «hard facts» i forhold til hva som virker og ikke virker, innser Pfeffer og Sutton at næringslivsledere likevel synes å ha en forkjærlighet for «halvsannheter og nonsens» når beslutninger skal underbygges.
Blant eksemplene som faller inn under denne lite flatterende kategorien trekker altså forskerne frem coaching! Aksjeopsjoner som motivasjonsfaktor og benchmarking som kilde for forbedringsprosesser er andre eksempler.
Men hvis påstanden om at coaching virker i beste fall, er en halvsannhet, og i verste fall ren nonsens, hvorfor har ikke «coachingbransjen» selv sørget for å få gjennomført kontrollerte, vitenskapelige studier som en gang for alle fastslår om det faktisk virker?
Slik kan coaching måles:
Hovedforklaringen er nok at en slik studie vil være metodisk krevende. Men det lar seg gjøre.
I min metodeundervisning for executive-studenter på BI (der en ikke ubetydelig andel har benyttet seg av coaching), beskriver jeg følgende undersøkelsesopplegg for å finne ut om coaching av ledere fører til bedre ledere:
- Vi rekrutterer et antall ledere, f.eks. 99 som kan tenke seg
å være med på studien.
- Vi deler, helt tilfeldig/randomisert, de 99 i tre grupper.
- 33 ledere tildeles hver sin personlige leder-coach og coaches i to timer hver uke i seks måneder.
- 33 ledere tildeles hver sin personlige trener og driver fysisk trening to timer hver uke i seks måneder.
- 33 ledere tildeles et førsteklasses musikkanlegg og lytter til musikk to timer hver uke i seks måneder.
- Deretter måler vi de tre gruppenes prestasjoner, selvbilde, jobbtilfredshet m.m. Resultatene sammenliknes både på tvers av gruppene og i forhold til resultatene fra tilsvarende målinger i starten av studien. I tillegg blir lederne vurdert av sine medarbeidere som naturligvis ikke vet om deres leder har gjennomgått coaching, fysisk trening eller har lyttet til musikk i seks måneder.
- Hvis - og bare hvis - de lederne som har blitt coachet har statistisk signifikant bedre resultat på evalueringene enn de to andre gruppene, kan vi fastslå at coaching virker for alle. Hvis ikke, forblir spørsmålet om coaching virker, for hvem, når og på hvilken måte - hvis det i det hele tatt kan påvises noen virkning - fortsatt forbli ubesvart.
For øvrig er det rimelig å anta at vi vil finne store kvalitetsforskjeller i en bransje der hvem som helst kan kalle seg coach, der færre enn 50 er såkalt godkjente coacher, mens det totale antallet registrerte coacher her hjemme nærmer seg 1000.
Det skal ikke ses bort fra at mange kan ha utbytte av å bli coachet, men det vil uansett tjene bransjen - og ikke minst de som skal betale for coachingen - at spørsmålet om virkning kunne flyttes fra avdelingen for tro og tvil til avdelingen for vitenskapelig dokumentert kunnskap!
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 7. September 2009.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
