KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om Hellas' økonomi
Ja, grekerne kom sågar inn i ØMU på uredelig vis. Man jukset med tallene slik at kravene for å kunne ta euroen i bruk, lot seg tilfredsstille. Statistikkbyrået som lager tallene, har ikke hatt lang nok avstand til politikerne. Statlige utgifter ble holdt utenfor statsbudsjettet. Nå må underskuddet i statsfinansene ned.
For å kunne betjene sin gjeld, dvs. betale renter og avdrag i tide, trengs inntekter. Statsmyndighetene skaffer seg inntekter ved å pålegge skatter og avgifter. Mange tviler nå på om den greske staten klarer å samle inn nok penger. Både fordi den økonomiske veksten er lav. Og fordi evnen og viljen til å kreve inn skatter og avgifter i Hellas står noe tilbake å ønske.
Skatteetaten er preget av utbredt korrupsjon. Pengene som staten har krav på, ender i andre lommer. Det virker demotiverende på den jevne greker. Hvorfor betale skatt når systemet er korrupt og de store vrir seg unna?
To muligheter for Hellas
Om ikke greske skattebetalere makter å holde sin egen stat flytende ved å betale inn nok i skatter og avgifter, hva da?
To muligheter foreligger. Enten at skattebetalere i andre land tar noe av regningen. Og/eller at de som har lånt penger til den greske stat, ikke får igjen alt som de hadde tenkt seg. Hvorfor betale skatt når systemet er korrupt og de store vrir seg unna?
Lån og garantier til Hellas
Den første varianten diskuteres intenst i disse dager. Innen EU skal planer for de statlige finansene i det enkelte land godkjennes av Ecofin, rådet av EUs finansministre. Tidligere i februar trodde greske politikere at Ecofin skulle godkjenne planen de kom med. At EU-landene skulle vise solidaritet med Hellas. Stille opp med garantier og lån slik at Hellas fikk tid på seg til å heve skattene, ta ned de offentlige utgiftene, forlenge pensjonsalderen, etc.
Gi oss noen år, sa de greske politikerne – anført av statsminister George Papandreou, sønn av en tidligere statsminister med fornavn Andreas, som i sin tur hadde en annen statsminister til far, George het han også – så skal vi få orden på det hele.
Men nei, å gi billige lån til Hellas, på bekostning av egne lands skattebetalere, det gjør vi ikke på dette grunnlaget, sa Ecofin. Hellas fikk en måned på seg, til midten av mars, med å komme opp med en mer solid og troverdig plan. Temmelig forarget reiste de greske politikerne hjem. Til demonstrasjoner i et land preget av misnøye. Nettopp troen på at EU ville komme som en reddende engel for Hellas, bidrog til lave renter lenge.
Her er flere problemer. Den europeiske sentralbanken, som styrer euroen, har ikke lov til å gi medlemslandene lån. Det har ikke andre EU-organer heller, med mindre omstendighetene er helt spesielle. For EU-land enkeltvis å gi lån til Hellas er heller ikke enkelt. Hvorfor skal arbeidsomme tyske skattebetalere ordne opp for uansvarlige greske politikere? Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) i EU er en pengeunion – ingen finanspolitisk union.
Løpe fra statsgjelden
Den andre varianten – å løpe fra sin statsgjeld – valgte Argentina i 2001. Nye politiske ledere ville ikke ta ansvar for de feilgrep forgjengerne hadde gjort. Det skal mye til før Hellas velger en slik løsning. Har ikke grekerne i frie, demokratiske valg avgjort hvem som skal styre landet? Og må ikke da grekerne selv ta ansvar for resultatet?
Kanskje familien Papandreou har sittet med makten lenger enn hva som sunt er. Prestisje og troverdighet står på spill. Ved betalingsnektelse av statsgjelden er det dessuten fare for at greskeide verdier i andre land blir beslaglagt.
Prestisje står på spill for EU også. Nettopp troen på at EU ville komme som en reddende engel for Hellas, bidrog til lave renter lenge. Men nå innser mange at «default» på gresk statsgjeld ikke trenger bety euroens endelikt. Like lite som betalingsnektelse på gjeld for New York by i sin tid ville ha ført til dollarens død.
Om finansmarkedene tidligere hadde krevd langt høyere rente på greske statspapirer, ville opplåningen vært mindre, og dagens problemer enklere å håndtere. Rentedifferansen mellom greske og tyske statspapirer indikerer markedets vurdering av sannsynligheten for betalingsnektelse.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 5. mars 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
