KRONIKK: Øyvind Kvalnes om samfunnsansvar
"The business of business is business" hevdet Milton Friedman.
Utsagnet hentes gjerne frem for å skape kontrast til tanken om bedriftenes samfunnsansvar.
I dag har alle større bedrifter med respekt for seg selv et dokument som forkynner at en har ansvar for noe mer enn bunnlinjen. Også samfunn og miljø er noe bedriften tar hensyn til og engasjerer seg i.
Hvordan følges utsagn om samfunnsansvar opp i praksis? Er avstanden til Friedman stor ikke bare på papiret, men også i virkeligheten?
Dilemma for rederi
Masterstudenter ved BI har nettopp hatt som prosjekt å drøfte følgende dilemma, hentet fra hverdagen til et fiktivt norsk rederi:
Ved en av havnene det bruker i et asiatisk land skal det gjennomføres en omfattende modernisering. Det er kommet ledelsen i rederiet for øret at denne prosessen vil innebære riving av et helt boligområde.
Hundrevis av de fattigste innbyggerne i byen vil bli stående uten bolig. De må selv skaffe seg sted å bo, men har ikke økonomi til det. Dette er den brutale konsekvensen av et prosjekt som vil gi en mer effektiv og moderne havn.
Rederiet har nettopp meldt seg inn i Global Compact, FNs organisasjon for fremme av bedrifters samfunnsansvar. Der er det nedfelt i prinsippene at en skal bidra til å fremme menneskerettighetene, blant annet retten til å ha et sted å bo. Også i rederiets egne dokumenter om samfunnsansvar står det at en skal engasjere seg lokalt for å forhindre brudd på slike rettigheter.
Prisen for samfunnsansvar
Hva burde rederiet gjøre i forhold til havnemyndighetene som er i ferd med å kaste ut fattige fra hjemmene sine?
Ut fra engasjementet i Global Compact virker det opplagt at en burde protestere mot disse planene. På den annen side er forholdet til havnemyndighetene skjørt fra før.
Et initiativ for å endre moderniseringsplanene vil trolig bli tatt ille opp. Det kan igjen føre til at en blir nedprioritert når skip seiler inn for å laste og losse. Dyrebar tid kan gå tapt hvis en legger seg ut med havnesjefen og hans folk.
Er dette prisen for å vise samfunnsansvar? Er den for høy?
Fire strategier
Archie Carroll har skissert fire alternative strategier en bedrift kan innta i forhold til samfunnsansvar. Det handler om i hvilken grad en selv tar initiativ, eller regulerer egen innsats i relasjon til press utenfra:
- Reaksjon: Bedriften fraskriver seg ansvar, og viser til at det er myndighetene eller andre som bør ordne opp.
- Forsvar: Bedriften innrømmer motstrebende at den har ansvar, og begrenser seg til å gjøre det som skal til for ikke å skade eget omdømme.
- Tilpasning: Bedriften aksepterer ansvar, og følger rådene fra relevante grupper og instanser.
- Aksjon: Bedriften tar egne initiativ, og forsøker å strekke seg lenger enn forventet i å utøve samfunnsansvar.
Hvilken strategi som bør velges, kan avhenge av situasjonen. Selv de mest iherdige tilhengere av bedrifters samfunnsansvar innser at det har noen grenser.
Hva slags respons bør rederiet komme med i tilfellet over? Innmeldingen i Global Compact kan sees som et tegn på at det er tilpasning eller aksjon som vil følge. Er det samsvar mellom teori og praksis?
Bidra til bedre løsning
Det store flertallet av masterstudentene mine mente at rederiet burde ta saken opp med havnemyndighetene, og bidra til en bedre løsning for de fattige.
Argumentene deres var dels etiske, og dels økonomiske. Det er slik en bedrift som tar samfunnsansvar på alvor bør oppføre seg. På sikt mente de dette ville være økonomisk gunstig.
Rederiet ville høste gevinst i markedet for å ha aksjon snarere enn reaksjon som strategi innen samfunnsansvar. Unge mennesker vil gjerne jobbe i slike bedrifter, hevdet de.
Etikk og butikk
Er det en ønsketenkning å tro at etikk og butikk kan gå hånd i hånd på denne måten?
Norske bedrifter har noen tøffe valg å ta når de skal drive lønnsomt i noen av verdens mest korrupte land og områder. Dette gjør de uten at mediene i særlig grad puster dem i nakken og følger med.
De mest kreative har oppdaget at samfunnsansvar kan være et økonomisk fortrinn. Det åpner seg nye markeder og muligheter. I andre tilfeller virker det som om initiativ kan ha en umiddelbar økonomisk nedside, som i dilemmaet skissert her.
Vi kan undres på hvordan et norsk rederi i virkeligheten ville ha håndtert en slik situasjon. Utfordringen går til rederinæringen. Hvor står dere?
Referanser:
Carroll, A. B.: "A three dimensional model of corporate social performance". Academy of Management Review, 4: 497-505 (1979).
Kronikken er publisert i Dagens Næringsliv 9. november 2010 med tittelen "Hvilket samfunnsansvar?".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
