KOMMENTAR: Gudmund Hernes om Høyres dilemma
I 1993 innførte Gro Harlem Brundtlands regjering en fedrekvote på fire uker (nå ti) som del av fødselspermisjonen. Tar ikke far sin del, taper familien ukene.
Nå vil Høyres kvinneforum, ledet av Linda Hofstad Helleland, foreslå for Høyres landsmøte at ikke en eneste uke skal forbeholdes far. Familiene bør få full frihet til å velge hvordan de vil ha det. Høyre skal ikke tvinge pappa hjem. Hun sier forslaget er en reaksjon på en provokasjon: at statsråd Audun Lysbakken ønsker en tredeling – én til mor, én til far og én valgfri.
«Nettopp nå, når vi har en så radikal familieminister som vil blande seg inn og styre valgene familiene gjør, blir det viktig at Høyre står frem med et alternativ.»
Om kvotering og sykelønn
Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet skriver i Aftenposten at «kvotering er diskriminering». Hun ble i sin tid kuppet av partifelle Ansgar Gabrielsen, som foreslo en kvinneandel på 40 prosent av aksjeselskapenes styrer.
Loven ble vedtatt med Høyres stemmer i Stortinget, men statsråd Clemet var altså imot. Man kan gjerne spekulere på om hun selv kom med i regjeringen Bondevik fordi Gro ved sin kvinneregjering i 1986 fikk knesatt at det skal være nær 50/50 kvinner og menn i enhver regjering. Den kvoten kom ikke av seg selv.
Høyres leder i Oslo, Michael Tetzschner, går imot partiets program og vil kutte arbeidstagernes sykelønn med 20 prosent for å kutte sykefraværet.
Erna Solberg sitter på gjerdet
Høyre-leder Erna Solberg sitter på gjerdet i de tre sakene. De har dette til felles: forskjellen mellom et liberalistisk samfunnssyn og et konservativt.
Liberalister starter i den mikroøkonomiske læreboken, med valg og kontrakter. Folk vil maksimere nytte ut fra sine gitte preferanser, forhandle og gjøre avtaler for å få mest mulig av det de ønsker. Stikkordet er «gitte» preferanser. For skjemaet hviler på dette: I begynnelsen var preferansene! Ønskene bare er der – de kommer ikke noe steds fra.
Det gir en teori både for handling og for endring. Gitt dine «gitte» preferanser, bedømmer du situasjonen (informasjon) og velger, eventuelt etter forhandling. Stikkordene er kalkyle og kontrakt. Handling følger holdning. Familieliv er kontraktsforhandlinger. Kvoter begrenser valg. Valg om sykefravær styres med straff på pungen.
Konservative har et annet syn: Preferanser er ikke «gitt», de er skapt. Folks ønsker formes av tradisjoner og relasjoner, de oppstår ikke i fødselsøyeblikket. Historien lever i oss; vi er så å si representanter for fortiden. Fortidens mønstre reproduseres i dagens valg.
Radikale tar et skritt til. Skal man ikke fanges av historien, men selv skape den, må folk få anledning til å oppdage hva de liker – det som ikke nødvendigvis er identisk med det de er, det de har og det de gjør.
Lutefiskprinsippet for sosial endring
Det kan kalles lutefiskprinsippet for sosial endring: Ingen som er vel bevart og for første gang ser og lukter lutefisk, vil finne på å sette den til livs.
Skal man oppdage at lutefisk smaker godt, må den puttes i munnen: Det vil endre preferansene. Kort sagt: Handlingen kommer først, holdningen følger av den.
Politikken har mange eksempler på lutefiskprinsippet.
I 1971 kom påbudet om at nyregistrerte biler skulle ha bilbelte, i 1975 påbudet om å bruke det. Motstanden var stor. På folkemunne ble det kalt «pysestrikken». Påbudet er siden blitt utvidet til baksete og barnesete. Nå er bilbeltet en del av det bestående og neppe noe Høyre vil reversere i frihetens navn. De fleste opplever ubehag ved ikke å spenne seg fast, og det er sunn fornuft når antallet dødsulykker og skader faller.
Clemet var med i den regjeringen som takket være Dagfinn Høybråten fremmet røykeloven i 2004. Da var bare 54 prosent positive til røykfrie serveringssteder. I 2008 var tallet blitt 88. Ja, 90 prosent sa de ikke ville gå tilbake og tillate røyking!
Men høyrekvinnene vil altså fjerne fedrekvoten. Clemet vil ikke ha den kvoteringen i næringslivet som Spania, Nederland og Frankrike nå kopierer. Tetzschner vil kutte sykelønn.
Den som bør bekymre seg, er Erna. I opinionen står hun sterkere enn noen gang. Men innenfra trues hun av liberalistene:
En med base i oslopartiet, der Tetzschner fordrev den verdikonservative Inge Lønning. Den andre med base i Civita, Clemets ideologifabrikk og agentur for import av liberalistisk tankegods.
De to lederne har hver morgen frokostmøter rundt kjøkkenbordet i Skogryggveien 3 C.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 5. februar 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
