KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi
I mellomkrigstidens styrkeprøve mellom autoritære og demokratiske regimer, ble dette munnhellet brukt om den italienske fascistføreren Mussolini:
- «Han fikk togene til å gå i rute!»
Britenes statsminister Winston Churchill formulerte det fyndigste forsvar for demokratisk kludder mot påstått autoritær effektivitet:
- «Demokrati er den verste styreform – bortsett fra alle de andre som er prøvd fra tid til annen.»
Skrantende demokratier
Hyllesten av demokrati kan bli for kaut. Flere store demokratier skranter. Symptomene varierer, men en fellesnevner ser ut til å være styrkeforholdet mellom evnen til å initiere og evnen til å blokkere politisk handling.
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Frankrike er som prinsessen ingen kunne målbinde. Flere ganger er omfattende reformer lansert, bare for å bli blokkert ved demonstrasjoner og aksjoner.
Det franske trollbrygget har mange ingredienser – alt fra en stor, men marginalisert innvandrerbefolkning til statsfinanser hinsides bærekraft.
Dagens strid står om man skal beholde en pensjonsalder på 60 når levealderen har økt med 20 år på 60 år. Ja, levealderen har økt med om lag tre måneder i året de siste par tiår!
En utbredt fransk holdning er at noen andre må ta regningen. Men sier alle «de andre», må alle bidra. Politisk er situasjonen som i Æsops fabel om kroppen og lemmene – alle skader alle.
Japans hodepine
Japan har fra 1990 vært i en deflasjon som krymper vekst, investeringer, konsum, arbeidsmarked – ja, alt fra befolkningens til boligenes størrelse.
Arbeidsstyrken minker, levestandarden faller, skatteinntektene synker og det blir færre til å ta seg av flere eldre. Politisk har Japan ikke vært i stand til å møte, enn si mestre dette.
USA har det ikke bra
USA, der jeg skriver fra, går heller ikke bra. Landet har ført to kriger, i Irak og Afghanistan. Begge har vart lenger enn noen annen USA har vært i.
Landet er i sin verste økonomiske krise siden 1930 – hver tiende arbeidstager er uten jobb. Ulikhetene øker. Effekten av krisepakken som ble vedtatt for et par år siden ebber ut. Det samme gjør stemningsløftet som fulgte valget av Barack Obama til president.
Det er ingen enighet verken nasjonalt eller lokalt, i Washington eller blant delstatenes folkevalgte, om hva problemene er eller hvordan de skal takles.
Det republikanske partis linje er ikke opposisjon, men obstruksjon. Partiet har sådd vind og har høstet storm: Det er langt på vei nå fanget av den populistiske vekkelsen Tea Party-bevegelsen. Mellomvalget 2. november vil trolig gi mer lammelse.
Kinas vei
Samtidig viser verdens største autoritære land, Kina, det motsatte: Rask vekst, økende høyteknologisk styrke, penger til å investere i den ganske verden, politisk kraft, ja, bryskhet til å la politikken styre økonomien.
To eksempler viser forskjellen på USA og Kina:
- August ga USA det største handelsunderskudd noensinne – 34 prosent over samme måned i fjor!
- Kina har verdens mest omfattende program for høyhastighetstog – og de går i rute. USAs største offentlige transportprosjekt er en togtunnel under Hudsonelven for å doble kapasiteten til New York. Det er forberedt i 20 år, bevilgninger er gitt – men det ligger nå i grus, blokkert av New Jerseys republikanske guvernør.
USA har hatt mange politiske prøvelser etter den annen verdenskrig: McCarthyisme, Vietnamkrig, raseopptøyer, Watergate, 11. september-angrepene – listen er lang.
Men dagens utvikling er skummel fordi institusjoner som må virke sammen om et demokrati skal fungere, nå er under press samtidig.
Amerikanerne er knyttet til medier flere timer enn noen gang. Men det de får, er mer fragmentert. De store fellesarenaene, som nasjonale tv-nettverk, er svekket. Kommentatorer som ga alle tolkning og mening er historie. Nyhetene blir mer lokale, private og partiske – felles referanserammer smuldrer opp.
Partiene er i mindre grad magnetfelt som gir retning for velgerne. Den politiske kultur og fremferd er grellere. Og etter at tidligere president George W. Bush tippet Høyesterett over til et konservativt flertall, er USA blitt mer et lobbyland for skjult pengemakt.
Frykt og usikkerhet i Amerika
Malaise er dagens stemning i USA: frykt for jobber, usikker fremtid, økende sinne blant alle som ser sin egen stilling og USAs posisjon truet. Mistroen rettes mot «Washington», etablerte politikere og offentlige budsjetter. Folk betaler gjerne for bilen, men ikke for veien.
Landet er i et økonomisk hamskifte, med mange tapere, frykt og flytende identiteter – en velkjent grobunn for autoritære stemninger. Vannet er rørt og det er mange kyniske fiskere. Sterke økonomiske interesser finansierer ekstreme bevegelser fordi Høyesterett har gitt dem lov til å skjule sine spor.
USA har alle ressurser: råvarer, talentfulle folk, en evne til innovasjon og entreprenørskap som stadig er uten parallell. Men skal dette forløses, trengs noe helt annet enn penger. Et dysfunksjonelt demokrati motvirkes bare av institusjoner og en politisk kultur som fungerer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 22. oktober 2010 med tittelen "Dysfunksjonelle demokratier.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
