KOMMENTAR: Gudmund Hernes om nytt fra sosiologien
Nå som Harald Eia er på alle avisers forsider, er det en trøst – om enn mager – for en sosiolog å klore seg fast på denne aller siste side (på kommentarplass i Morgenbladet).
Siden biologene breier seg på hovedscenen, evolusjonspsykologene har inntatt alle roller og sosiologene er skubbet ned i orkestergraven, er dette ment som et kollegialt trøstebrev. Jeg tar det for gitt at ingen andre enn sosiologer vil lese videre.
Det fine med å være sosiolog er at man på et rent faglig grunnlag kan ta opp det folk ellers bare kan nærme seg med dårlig skjult nysgjerrighet. Nå, etter ukers hjernevask, er nok også nysgjerrigheten for sosiologi borte. Derfor, kjære sosiologer, er vi alene om fortsettelsen på det tittelen antyder.
Den 19. mars publiserte Catherine Hakim, sosiolog ved London School of Economics, en artikkel med tittel «Erotisk kapital» i European Sociological Review.
Utvidet kapital-begrep
De siste tiårene har vi sett flere utvidelser av kapitalbegrepet – kapital betyr ikke lenger kun finansielle eller fysiske ressurser.
- Begrepet humankapital er vel innarbeidet: det er, enkelt sagt, de ferdigheter som ikke kan skilles fra deg selv som person, som altså følger deg til og fra jobb.
- Fra omkring 1980 har begrepet sosial kapital fått hevd: det består av de sider ved nettverkene dine som letter det du prøver å oppnå – som når din tante kausjonerer for et lån fordi hun har tillit til deg.
- Kulturell kapital er de kodene du behersker og de nøklene du besitter til å ta deg frem og komme deg opp i samfunnets kommunikasjonssystem.
Siden alle ikke-sosiologer nå er ristet av, går vi videre. Catherine Hakim innfører nok en kategori – erotisk kapital – som sammenfatter seks trekk: godt utseende, tiltrekningskraft, sjarm, vitalitet, fremtreden og libido.
Noen komponenter er fastlagt ved fødselen, andre kan tøyes, læres og øves.
Hakim har flere teser om hvordan samfunnet har endret seg.
For det første: Den sosiale og økonomiske betydningen av erotisk kapital øker. Moderne samfunn er kjennetegnet av mer sex, mer variert sex, hyppigere, med flere partnere og over flere år av livet. «I dag har, forventer og krever folk mer sex og et bedre sexliv,» skriver Hakim. Bakgrunnen er blant annet pillen og frikoblingen av sex fra graviditet. Men det skyldes også økende liberalisering av normer (Mykle-saken), flere potensielle partnere (kvinner og menn sammen i utdannelse og på jobb), mer fritid og avslapning (rødvin), stimulanser (internett) og, ikke minst, mobilitet og reiser.
Erotisk kapital på stigende kurs
Erotisk kapital, mener Hakim, har også økt i verdi relativt til andre typer kapital, og kobles tettere til dem. Ny erotisk kapital vokser derfor som investeringsfelt for tradisjonell kapitalisme.
Men Hakim har mer å si: Kvinner har mer erotisk kapital enn menn. Det er to grunner til dette: De jobber mer med å øke denne kapitalen (alt fra trim og pilates til kosmetikk og utringning). Og ja, også ved hjelp av kirurgi (silikon) eller kjemi (Botox). Menn henger etter, selv om de prøver med hentesveis, Boss, armhevinger, steroider og Viagra.
Den andre grunnen er at menn ønsker sex mer enn damer. Erotisk kapital bygger på en skjev maktrelasjon: Menn er mer interessert i kvinner enn kvinner er i menn. Da kommer «prinsippet om den minste interesse» til anvendelse: I et forhold har den mest makt som er minst interessert.
Kvinner får mer makt
Men hva gjør menn når kvinner får mer makt? Det historiske svaret er en undertrykkende organisasjon, altså patriarkatet. Ideologisk kommer det til uttrykk i synet om at kvinner er billige hvis de forlanger noe igjen for det de kan by. Det paradoksale er at menn samtidig mener at tilgangen på erotikk bør være gratis – menn bør få det de søker hos kvinner uten å yte noe tilbake.
Men nå, sier Hakim, har det oppstått en uhellig allianse. For angelsaksiske feminister som skulle bekjempe mannssamfunnets undertrykkende ideologier, har, uten å være klar over det, annammet patriarkatets moralisering. Ja, i stedet for å svekke det moraliserende syn på sex, forsterker feministene det. Altså: Denne formen for feminisme er en feminisme på mannssamfunnets premisser – den gir bare et skinn av å utfordre patriarkatet.
Så denne feminismen har svekket kvinners ressurser, siden kvinner har mest erotisk kapital som kunne konverteres til andre ressurser i samfunnet, på arbeidsmarkedet og ekteskapsmarkedet.
Det er ganske sprelske ideer. Vi sosiologer bør vel holde dem for oss selv?
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 16. april 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
