
DEBATT: Caroline Dale Ditlev-Simonsen om lykke og vekst
Økonomisk vekst har vært et hovedmål for myndigheter siden finanskrisen. Samtidig øker bekymringen for at vi overskrider jordens tålegrense.
Det pøses store summer inn i næringslivet og vi oppfordres til å kjøpe mer for å få fart i økonomien. Samtidig truer overforbruk jordens eksistens og fremtid. Men hvor er det egentlig vi vil?
Er ikke målet vårt å være tilfreds med livet og å være lykkelige? Dette henger ikke nødvendigvis direkte sammen med bruttonasjonalprodukt (BNP) og økonomisk vekst.
Genetisk betinget
Lykke har vært inngående studert over lang tid. Det viser seg at for mange er graden av lykke noe som justerer seg til et visst nivå.
Om man vinner i Lotto, blir man veldig glad umiddelbart, men over tid er man tilbake til samme grad av lykke som før man vant. Samme gjelder motsatt vei.
Er man utsatt for en ulykke og får varige men, synker lykke graden temporært, for etter hvert komme tilbake til samme nivå som før ulykken inntraff.
Noen har et «base line» lykkenivå som er høyere enn andre. De finner ting å gleder seg over der andre finner ting som gjør dem misfornøyde. Dette er delvis genetisk betinget.
Lykke og økonomi
Hvordan henger økonomi, levestandard og lykke sammen – og hva skal til for å gjøre oss lykkeligere?
Lykke (SWB, subjective well-being; life satisfaction og happiness) uttrykt som en funksjon av BNP pr. kapita, stiger bratt i starten, for så å flate ut.
I et land med høyt BNP derimot, blir ikke folk nødvendigvis lykkeligere selv om BNP vokser enda mer. I noen land er folk lykkelige selv med lavt BNP. Norge er av de landene som har høyest BNP pr. kapita, og høyest lykkegrad. Allikevel er følelsen av lykken tilnærmet like stor i for eksempel Venezuela, selv om BNP i gjennomsnitt er mindre enn en femtedel av det i Norge.
Lykkelig som rik
Så, blir man lykkelig om man er rik? Ikke nødvendigvis. De lykkeligste er de som har litt mer enn gjennomsnittet, eller de vi sammenligner oss med.
Status gir lykke. Heldigvis er status relatert til annet enn penger, og det er også personavhengig. For noen er status knyttet til å ha en stor frimerkesamling, for andre er det å være i god form en viktig del av status.
Betyr så dette noe for vår økonomiske utvikling? Kan vi bli like lykkelige med mindre økonomisk vekst – bare velferden vokser eller faller i samme grad for alle? Kanskje er høyere skatt på naturressurser ok så lenge det gjelder oss alle?
For enkelt? Ja. Banalt? Ja, det også. Men allikevel for viktig til å være så liten del av dagens debatt om hvor vi er på vei.
Referanse:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 7. september 2010 med tittelen "For lite lykkedebatt".
Feedback:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til