FORSKNING VISER AT...: Hilde C. Bjørnland om oljeprisens betydning
Oljeprisen har de siste dagene økt til 85 dollar fatet. Vil dette bremse en gryende internasjonal konjunkturoppgang?
For å besvare dette spørsmålet må man grave litt dypere i hvordan oljeprisen påvirker realøkonomien.
I en mye sitert studie fra 1983, viste professor James Hamilton ved Universitetet i California, San Diego, at bortsett fra resesjonen (nedgangsperioden) på begynnelsen av 1960-tallet, har alle resesjonene i USA siden annen verdenskrig tildels vært forårsaket av kraftige økninger i oljeprisen.
Uro gir økt oljepris
Studien er nå oppdatert med data til og med 2009, og ifølge Hamilton er det fortsatt bare nedgangsperioden på 1960-tallet som ikke kan relateres til økte oljepriser. Med andre ord, den kraftige veksten i oljeprisen gjennom 2007 og første halvdel av 2008 har også bidratt til den siste resesjonen i USA.
De fleste oljeprisøkningene har oppstått som en konsekvens av uro i oljeproduserende land. Suez krisen i 1956, den arabisk-israelske krig i 1974, revolusjonen i Iran i 1978, Iran-Irak krigen i 1980 og Gulfkrigen i 1990 var hendelser som sendte oljeprisen i været, med dertil påfølgende fall i forbruk, produksjon og sysselsetting i oljeimporterende land.
Økningen i oljeprisen forut for finanskrisen skyldtes imidlertid ikke forstyrrelser på tilbudssiden, men i hovedsak økt etterspørsel etter olje.
Hurtigvoksende asiatiske land som Kina og India, men også vestlige land som opplevde rekordlave renter, lav inflasjon og høy økonomisk vekst, økte oljeforbruket. Derfor kunne det lenge se ut som om oljeprisøkningene ikke ville få noen særlig negativ effekt på realøkonomien.
Økt oljepris gir nedgang
Ifølge Hamilton er det imidlertid ikke selve nivået på oljeprisen, men hvor fort denne endrer seg som er viktig. Når oljeprisen øker raskt, faller forbrukernes tillit og husholdningene og bedriftene utsetter investeringer. Dette gjelder uansett årsak til prisøkningen.
Flere studier har vist at når oljeprisen eskalerte gjennom 2007 og 2008, falt også etterspørselen kraftig globalt. Særlig tydelig var fallet i kjøp av nye biler, faktisk helt på lik linje med det man har sett i tidligere oljedrevne nedgangsperioder.
Oljeprisanalyser vanskeliggjøres av at det ikke er et mekanisk og symmetrisk forhold mellom hvordan økende og fallende oljepriser påvirker økonomisk aktivitet. Hamilton har vist at mens økte oljepriser reduserer etterspørselen, gir ikke lavere oljepriser tilsvarende vekstbidrag.
For å gi et enkelt eksempel: Når oljeprisen går opp, vil forbrukerne vente med å kjøpe ny bil, mens når oljeprisen går ned, løper man ikke nødvendigvis ut og kjøper seg enda en bil.
Oljeprisen er nå på vei opp igjen, men den er fortsatt langt under nivået man så for to år siden. Andelen av husholdningens utgifter som blir brukt på energi, er også under nivåer som historisk har ført til negative konsumtilpasninger.
En gradvis økning i oljeprisen vil dermed ikke nødvendigvis strupe konjunkturoppgangen, men hjelpe oppgangen gjør den trolig heller ikke.
Referanser:
James D. Hamilton, University of California, San Diego: «Oil and the Macroeconomy Since World War II,» Journal of Political Economy, April 1983.
James D. Hamilton, University of California, San Diego: «Causes and Consequences of the Oil Shock of 2007-08», Brookings Papers on Economic Activity, Spring 2009.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagens Næringsliv under vignetten "Forskning viser at..." 24. april 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
